De Siste Dagene og Hjem

Hei. Det er n en god stund siden jeg skrev, og jeg mangler egentlig veldig mye p skrive helt ferdig denne historien om livet mitt... Og jeg tror jeg bare skal la det st igjen snn. Det som str igjen er ting jeg aldri kommer til glemme uansett, og det er ikke akkurat altfor mange som leser. Jeg fler at selv om det er en del som sr igjen, har jeg gjort det ferdig.

For ja, n er det ferdig. Mens jeg skriver akkurat dette sitter jeg hjemme i stua. Jeg har allerede vrt hjemme i 4 dager! Og med det, vil jeg gjerne avslutte hele dette p den mten som det virker best avslutte det p, ved skrive om de siste dagene. S da vil jeg begynne med fredag forrige uke, som var siste dagen jeg var p skolen, dagen fr jeg dro.

Helt i fra morgenen av fltes det som om alt var annerledes. Uansett hva jeg gjorde den dagen virket det som siste gang. Siste gang jeg tar toget til Ofuna stasjon. Siste gangen jeg tar bussen til skolen. Siste gangen jeg gr opp til dra, vel i viten av at neste gang jeg passerer den er det p veg ut for aller siste gang.

Jeg flte meg p grten hele dagen. Jeg skulle hatt s mye mer tid med disse folkene. Det virket som om dagen gikk for fort, og fr jeg visste ordet av det, sto jeg foran klassa og sa mitt siste farvel. Jeg fikk fra klassa en perm full av korte meldinger fra alle. Jeg leste ikke meldingene mens jeg fortsatt var p skolen, for jeg var helt sikker p at jeg kom til grte da. Og godt var det, for nr jeg leste de grt jeg som jeg aldri har grtt fr...

Det virket som om det gikk altfor fort... Fr jeg visste ordet av det hadde jeg tatt farvel. Jeg skulle s gjerne ha beskrevet denne dagen i mer detalj, men jeg er redd det ikke er mulig. Det gikk veldig fort, og det virket som om dagen tok slutt fr den begynte.

Derfra var det bare pakke ned de siste sakene, og dagen tok slutt tidlig... Dagen etter skulle vi sto opp klokka 4:30 for dra til YCAT, Yokohama City Airport Terminal. Og derfra tok vi buss. Begge de to vertsfamiliene min var der for si hade, og vertsfamiliene til de tre andre som ogs satt der. Og s begynte vi kjre, og mens jeg satt der og vinket til vertsfamilien slo det meg plutselig...

Det er over.

Det er p tide dra hjem n.

S snart familiene var ute av syne var det ingen som ikke grt. vi satt vel der alle sammen i godt over 10 minutter.

Det er den lengste bussturen jeg noen gang har vrt p. Det fltes virkelig som en avslutning da vi kjrte fra Yokohama til Narita, med Fujifjellet i bakgrunnen. Jeg grt litt ekstra akkurat da vi kjrte forbi Sakuragicho, et sted som holder mange minner.

P Narita var det jeg som hadde senest fly, grunnet at vi 4 norske skulle dra tilbake sammen. Vi mttes opp ved check-in, hvor jeg var veldig heldig, siden kofferten min veide 25,3 kg, og man kun har lov til ha 23kg, men det gikk bra.

S gikk vi p flyet, og 11 timer gikk fr vi endelig landet p Kastrup. Og derfra var det vente p neste fly til Norge...

Som ble forsinket p grunn av vret.

Nr vi frst kom p flyet gikk den timen med flyving veldig fort, for vi sovna vel alle fr flyet i det hele tatt letta.

Etter det kom vi endelig fram, midt i snstormen forresten, og mtte vente p kofferter. Min kom frst, og jeg gikk derfor frst ogs. Og da var siste hade jeg sa den dagen, for s var det ut dra for si hallo.

Og kjreturen hjem virket ogs veldig kort, selv gjennom snstormen. M si jeg ikke helt flte meg som om jeg faktisk var hjemme igjen fr jeg sto utenfor inngangsdra.

Og med det, har utvekslingen min tatt slutt. Det har vrt dager hvor ting var vanskelig og jeg bare ville hjem, og det har vrt dager der jeg ikke kunne vrt gladere for at jeg aldri dro. Jeg har lrt masse, og jeg har endret meg som person.

Sprsmlet er vel kanskje... Angrer jeg? Svaret p det er vel at jo, jeg gjr egentlig det. Men om jeg kunne dratt tilbake i tid, hadde jeg ikke endret p det valget jeg tok. For jeg sitter igjen med noe som jeg aldri ville ha byttet vekk. Hva jeg mener med det? Det kan jeg ikke forklare. Det fins bare en mte man virkelig kan forst det.

Dra p utveksling.

Desember 2014 (Del 3: Sendai / JUL I JAPAN)

Kom Blåne, kom jente kom gutt~ Snart kommer jula til... Sendai?

Som sagt, etter YFU sin re-entry orientation, fikk jeg høre at jeg har fått invitasjon til å være en uke i Sendai hos en annen vertsfamilie! Så dne 23. desember tok jeg altså Shinkansen for første gang med destinasjon Sendai.

Var strålende vær, og lenge kunne jeg se Fujifjellet klart og tydelig. Etter hvert som jeg kom lenger unna Kanagawa ble Fuji mindre og mindre synelig, bakken begynte å bli mer og mer snøfyllt og fjellene dukken fram en etter en. Ble forsinket på grunn av vind, så vi sto stille en halvtime på Fukushima stasjon.

Med en gang jeg gikk ut kom det ei dame og tok tak i meg og begynte med en gang å bable... skulle lære senere at jeg har langt ifra kommet til den mest stille familien som fins, ja... -_-

Vi spiste først, så dro vi videre for å komme fram til huset. Det var snø første dagen, men det smelta etter hvert.

Vi var ikke hjemme så lenge. Var ikke i huset mye i det hele tatt, i grunn, selv ikke på julaften, så den forsvant i grunnen litt. Jeg dkulle gjerne snakket om jul i Japan, men i mitt tilfelle ble den på ingen måte feiret annet enn at vi spiste kylling, og at jeg fikk en presang. Ble overrasket over gaven, forventet ikke det i det hele tatt! Men jeg ble veldig glad. :D

Nå har det seg sånn at vi gjorde veldig mye, og jeg husker ikke helt hvilnen dag vi gjorde hva, for jeg har like stor minnekapasitet som en gammel gullfisk. Men her er bilder! Det med øyene er Matsushima. Det var utrolig pent. Lysene er en stor ilmumination sak som er berømt i Japan.

Vi matet ender og svaner med puffet ris. De var skikkelig skeptiske i begynnelsen, men til slutt roet de seg ned. Gromme!

Og det er vel det... Er ikke så mye å snakke om. Vertsmor var skikkelig bråkete og vertsfar skikkelig tullete. Var veldig morsomt, lo hele tiden! Og vertssøster kom hjem nest siste dagen, hun var på utveksling med YFU til Norge! Hun snakket derfor litt norsk. Veldig morsomt!

Men med det kom Sendai til en slutt og dette innlegget slutter også.

Desember 2014 (Del 2: Sakuragicho)

Etter siste skoledag, etter vi var ferdig med å vaske skolen (Ja, elevene vasket hele skolen! Er mange elever, så alle hadde bare en ting, for eksempel vaske vinduer i sitt eget klasserom, som jeg gjorde.) dro jeg og 3 andre i klassen rett fra skolen til Sakuragicho i Yokohama!

Grunnen til at vi dro var for å se noe som blir kalt Projection Mapping,  men vi var litt tidlig ute, så vi endte med å shoppe. Så dro vi og spiste pizza, så spiste vi is! Vi var på en veldig flott iskrembutikk som heter Cold Stone.

Denne tegningen ble laget av hun ene mens vi spiste is. Den med ringer rundt øynene og streker på kinnene er meg. Over står det ????,  eller yay, noe jeg sier hele tiden her. Blander yeah og yay, så for eksempel om noen spør om vi skal gjøre noe, sier jeg yeay. ^_^

Projection Mapping temaet når vi var der var Star Wars. Var utrolig, 3D på et helt nytt nivå!

Så dro vi hjem. Var kjempegøy! Sakuragicho er lett ett av mine favorottsteder i Japan. :D

Så var det bare å gjøre klar for neste reise...

Desember 2014 (Del 1: Tale til 高1)

Har ikke skrevet her på en evighet, føles det ut som... men det har kun gått en måned! Jeg sliter med at når det ikke skjer noe er det ingenting å skrive om, så jeg skriver ikke, men når det skjer noe som er verdt å skrive om har jeg ikke til til å skrive.

Advarer på forhånd, skriver på telefonen og er for lat til å skjekke rettskriving, så jeg beklager herved alle eventuelle skrivefeil.

Så Desember kom altså til Japan, og min første reaksjon på det...

Psst... Japan? Det er Desember, ikke sen August.

Snø er det ikke å finne her, men den har jeg funnet andre steder! Mer om det senere.

Så nå, til det ordentlige temaet for dette innlegget. Det har seg sånn at rett før vinterferien begynte, begynte det også å falle inn for folk at det virkelig ikke er lenge til jeg drar. Mens jeg skriver dette er det faktisk kun litt under en uke igjen.

Da jeg først kom til KKG (skolen) sto jeg foran hele trinnet og holdt tale, hvor jeg introduserte meg selv og sa litt om hva jeg håpet fra utvekslingen.

Da jeg sto der den gangen, kjente jeg ingen av de. Hele salen var full av fremmede ansikter, folk jeg trodde jeg ikke hadde sjans i havet til å huske navnene til. Jeg visste ennå ikke hvilke av disse folkene kom til å bli mine venner. Lg jeg visste ihvertfall ikke hvor mange av de det kom til å bli.

Jeg hadde i grunnen ingen forventninger. Eller, jeg håpet jo på at jeg ikke skulle måtte gå alene hver dag og finne ut alt på egenhånd, men jeg tenkte jeg kom til å ha kanskje 4 eller 5 venner her. Jeg har alltid hatt en satt gruppe med venner, jeg har aldri vært typen person som kommer overens med alle.

Da jeg sto der foran alle og snakket til de for første gang, på engelsk, hadde jeg ingen anelse nøyaktig hvor mye så mange av disse folkene kom til å bety for meg.

Månedene gikk, og for hver dag virket det som om jeg samlet inn ansikter, snudde de fra fremmede til kjente, lærte et nytt navn og fikk en ny venn. Jeg gikk litt på autopilot i begynnelsen, bare gikk med på alt og tok initiativ.

Rundt sportsfestivalen var da jeg virkelig kunne navnene. Det var også da jeg virkelig begynte å kjenne hvor annerledes dette er fra det jeg er vant til hjemme. Hvor mye betydning det har for at jeg er den personen jeg er akkurat nå.

For det skal sies. Personen jeg er nå er ikke samme person som hun som dro fra Norge i Mars i fjor. Hvem var jeg når jeg dro? Det er jeg ikke helt sikker på. Jeg var så sikker på at jeg var akkurat den beste personen jeg kunne være. Jeg hadde lite med selvtillit, og jeg var lat. Jeg ser det nå, at jeg har kastet bort mange dager i Norge med ting som ikke har betydning.

Hva pleide jeg å gjøre hjemme? Satt foran PC'en, så serier og spiste snacks, la på meg kilo etter kilo, og merket egentlig ikke selv hvor skadelig det var.

Det å komme hit har fått meg til å innse små ting om meg selv jeg ikke visste fra før, positive ting og negative ting. Jeg har funnet kvaliteter jeg ikke visste om og fått vist kvaliteter jeg visste om.

Men mer om det når det er på tide å dra... det er ikke over ennå.

Før vinterferien sto jeg foran de igjen, holdt tale, på Japansk, hvor jeg snakket om alt dette. Jeg hørte etterpå at folk gråt mens jeg snakket... Jeg vet ikke selv, for jeg klarte ikke rive øynene opp fra papiret jeg holdt foran meg. Jeg var redd for at jeg skulle begynne å gråte selv.

Jeg imedlirtid begynt å skrive tale til kun min klasse. Denne gangen skal jeg virkelig spille ut følelser, så jeg vet jeg kommer til å gråte. Uff...

Men jeg fikk veldig mange fine meldinger etterpå, og jeg har også fått mange takk fra lærere... Selv om jeg fortsatt har to dager igjen med skole. Tror det kan bli awkward... o.o

Men det er alt om min siste tale foran 高1. Så er det en del andre ting jeg skal snakke om, så vi sees!

Glassblsing, YFU Re-entry Orientation, Jul i Sendai og EKSTREM FLAKS!

Frst, la meg forklare at for noen uker siden fikk vi brev om at vi kom til har re-entry orientation om ikke s lenge. Det vil alts si den aller siste gangen vi skal samles med YFU... Noe jeg for vre rlig er meget glad for... Vi fikk et brev hvor det sto at vi skulle skrive tale og forberede noe for familien. Jeg hadde lest nok blogger p forhnd til vite at det mest sannsynligvis kom til bli noe snn fr jeg kom, og jeg hadde planer om sette sammen en fin bildeplakat... Men den forrige vertsfamilien, som jeg faktisk har bilder med, kastet meg ut (Ikke at jeg fortsatt er bitter over det, neida...) og jeg har ingen bilder med den nvrende familien... S ja, det fikk jeg ikke gjort.

S p lrdag sa plutselig vertsmor at jeg mtte huske p det at det er re-entry orientation p sndag... Gjett hvem som hadde glemt det helt bort? JEG. Jeg hadde faktisk ikke skrevet talen fr p FREDAG. Siste timen, Japansktime, fikk jeg lov til skrive den, og lreren rettet den for meg, s jeg var sikker p at den var OK. Men la meg gjenta det: Jeg fikk talen klar p fredag, gjorde ingenting hele lrdag, skulle dra tidlig p sndag og visste det ikke fr sent p lrdag og jeg hadde fortsatt ikke forberedt noe til vertsfamilien... S jeg skrev et brev etter jeg gikk la meg... Jeg var oppe til rundt 01:20 fr jeg bestemte meg for at jeg hadde gjort alt klart. MEN JEG HADDE EKSTREMT FLAKS DER. Holdt nesten p skrive at jeg skal passe bedre p neste gang... Men det er ingen neste gang. O_O

En annen ting jeg hadde glemt fr vi dro var at vi hadde avtalt dra og lage snne glasskuler. Charms. Snne man kan hengei vinduet, s lager det fin lyd nr det blser... Noe jeg ikke kommer til gjre hjemme, for den er av glass, og den kan bli delagt ganske lett. S ja, vi dro for gjre det... Og jeg ble passe overrasket, for man fikk lage sin egen glasskule! Alts blse glass! Det er noe jeg alltid har hatt lyst til prve. :D





Yes, jeg faila to ganger, men jeg fikk til en OK kule til slutt. :p

Kula her er et eksempel p hvordan man kunne lage den.

Jeg skulle egentlig bare lage et snfnugg, men det var s kjedelig at jeg bestemte meg for bare go ahead og lage alle de fire sesongene. Jeg vet ikke om det hadde noen mening... Jeg vet gullfisk bragte penger, og at blomst bragte ett eller annet... Jeg har to blomster, s fr se hva som kommer med det i framtiden.

Fant ogs ut at jeg har hemmelige skills nr det kommer til maling. Jeg har en haug med graduasjon og detaljer som jeg ikke var klar over at jeg lagde fr jeg s p den og bare BOOM. Detaljer! :o

P vertsmor sin er det tre store gullfisk...

Man kunne ogs kjpe kuler som har blitt laget p forhnd. De var fryktelig dyre, tho...

S etter det gikk vi til Orisen. Dere som har lest lenge husker kanskje at det var her jeg var nr jeg frst kom til Japan. Det var egentlig litt merkelig komme tilbake til det, for vre rlig. Men ja, da begynte den orientation saken...

Jeg er ikke helt sikker p hvordan jeg kom meg gjennom talen engang. Jeg gikk inn i presentasjonsmodus, en ting jeg er sikker p at alle norske elever har, der man er dritnervs helt til man str der, og plutselig blir man bare blank og alt flyter fint ut, og s er man ferdig og bare gr og setter seg og dr av alt det man mest sannsynligvis har gjort feil i et minutt fr man endelig innser at man er ferdig, det er over. Heldigvis, i motsetning til nr man har presentasjon, behvde jeg ikke bekymre meg over hva slags karakter jeg fr. Det ble bare over.

S fikk vi en bilderamme sak av YFU, som det str Youth for Understanding p, og vi fikk beskjed om skrive en melding til familien og sette inn et bilde som vi har med vertsfamilien. Jeg har ingen bilder med hele vertsfamilien, s jeg fikk ikke gjort det, men jeg skrev en fin melding, s yeah. :) Skal sette inn bilde senere...

S var det slutt... Trodde jeg, men s sa vertsmor at vi skulle vente p AR for vise de kulene. S ja, vi viste henne de, og s sier plutselig AR at jeg har ftt invitasjon fra en person som har vrt p utveksling i norge tidligere til dra til Sendai i uka rundt jul. Det med denne familien jeg skal vre hos i en uke er at begge de to dtrene i familien har vrt p utveksling i Norge og hele familien har vrt i Norge flere ganger. Og mest sannsynlig feirer de faktisk jul med mer enn bare gaver, nissen, kylling og kake.

Men Sendai er ganske langt borte, det er lenger nord (DET ER MULIG DET ER SN) s frste dag etter vinterferien begynner skal jeg ta Shinkansen dit alene. Det gr fra Tokyo stasjon, hvor jeg har vrt en del ganger, s det skal g bra... Problemet er at det er svindyrt, og at jeg kommer til mtte bruke rundt 50,000 yen p reise. Det er litt over 3,000 kroner. D: Men det er sted med mye historie, s jeg tror jeg vil dra uansett. Dessuten, jeg kan ikke ha vrt i Japan og IKKE ha tatt Shinkansen uansett. Det gr rett og slett ikke an.

Om jeg har noen som helst bekymringer, s er det at Sendai ligger i "The severe earthquake zone", OG ved kysten. S da fr vi hpe og be for at det ikke kommer noen store jordskjelv. O.O

Og det var vel det... Vel, det er en ting til, men jeg tror jeg skal spare det til senere. ;)

Ekstremt bra dag!

S i dag var jo i grunn helt en helt standard dag med klassetimer og alt det der... Det var i grunn ikke spesielt spennende. Jeg spiste faktisk ikke curry til lunsj (OMFG) Jeg spiste brd, som de ogs selger der. Jeg var tidlig i kantina i dag, s jeg tenkte skitt au, m jo nesten prve det nr jeg frst har muligheten! Jeg kjpte noe slags brd med plse og ost. Smakte tacobaguett, men det var plse og pizzasaus inni. Det skal jeg lage nr jeg kommer hjem, seriously. Det er sikkert en snn ting man kan legge i fryseren og ha klart nr man vil....

Men n ble jeg distrahert. Ja, s det veldig flotte i dag skjedde alts i homeroom. Som sagt er jeg veldig nedfor i det siste, noe jeg har lrt ikke vise p skolen, men frst av alt, tidligere denne uken ble jeg invitert til Kamakura, s jeg skal dit med 3 jenter i klassen den 5. januar... (Som jeg akkurat kom til tenke p er bursdagen til broren min. Huh.) S i homeroom kom ei anna ei og spurte om jeg hadde tid i vinterferien, noe jeg er ganske sikker p at jeg har mye av, og sa de ville i en eller annen amusement park jeg ikke husker navnet p, og s etter det kom hun jeg var i Enoshima med forrige gang og sa vi mtte finne p noe mer, og ei anna som er i samme klubb sa hun ville vre med p det hun ogs.

OOOOG vi har byttet plass!!! Eller, resten har byttet plass. Jeg sitter p samme sted. De ja vu, dette har jeg skrevet fr, er ikke frste gang det skjer! Det vrste, er at jeg sitter p samme sted, han som satt til hyre for meg flr sitterforan meg, han som satt bak sitter til venstre, og hun som satt en til venstre og et hakk bak han igjen sitter til venstre for han. Det vil si at veldig mange folk som satt i nrheten av meg fr har fluttet en rad til venstre og et hakk opp. HVA ER SJANSENE FOR DET?

Men det blir ikke vrre enn at alle fire som satt bakers OGS endte p samme plass. Og dette skal egentlig ikke vre mulig, for mten vi bytter plass p er ved trekke en lapp med et nummer p, guttene og jentene trekker forskjellige lapper, s skriver de numrene randomt opp p tavla. Det skal egentlig ikke vre mulig. Og en annen ting... Riskake sitter til hyre for meg, og No.1 sitter til venstre. Jeg trodde det var ille nr Overbrnn satt foran meg og No.1 satt bak, men n sitter jeg i midten av skravlingen. Det hender seg snn at Riskake er av typen som ikke kan vre stille, noe jeg har lrt gjennom et r av forbannelsen som er at jeg ALLTID ender opp ved han og Sr i engelsktimene og mattetimene. ;_; ... Nr jeg tenker over det er det den eneste grunnen til at jeg faktisk vet hva de to heter.

Jeg har ogs endelig ftt lst problemet med vertsfamilien... Ved late som ingenting, smile og gjre det jeg fr beskjed om fr jeg fr beskjed om det. Og ja, jeg har blitt s god. Jeg har ogs blitt nrmere vertsbrdrene mine, og med nrmere mener jeg at han yngste babler i veg p japansk til meg hele tiden, for jeg skal alltid se det han gjr p minecraft, eller se hvor flink han er p skrive kanji, eller hre p at han gjentar jutsuer fra naruto. (Du vet du er i Japan nr sm barn lper rundt og roper ut ninja-teknikker fra tegneserier)

Jeg kunne ha klart meg uten at han er komfortabel nok til randomly strippe i stua mens jeg fortsatt sitter der, men... Spesielt i gr, da han begynte med de Naruto-greiene i underbuksa. Jeg satt og lo i godt over et minutt av det. :p

Han eldste er mye mindre awkward, han er ikke redd for si "okaeri nasai" eller sprre om ting lenger, for eksempel om den og den personen er hjemme, og han gr ikke gjemmer seg om det bare er vi der. Han gr faktisk rundt og synger n.

Og hunden har elsket meg fra frste stund, ingenting forandret der. Hun sitter ved beina mine hver gang jeg er i stua, som er alltid, siden det er varmt i stua og mkkkaldt p rommet mitt, s det er nesten en selvflge n.

Hmm... Skal vi se, var det noe mer da? Ikke som jeg kommer p! Fr ta resten av det i morra!

Har tenkt til begynne med legge igjen en Japansk sang etter hvert innlegg n p slutten, og siden jeg har savnet hjemme s mye i det siste, og jeg har hrt veldig mye p Yuzu, s skal jeg legge igjen denne.

Om du s hele videoen fra skolefestivalen, noe jeg er sikker p at du ikke gjorde, s er det en av sangene de spilte. :p


Venn ~P Tide Dra~

Venn, himmelen du ser opp p, hvilken farge er den?

Venn, selv om det kanskje ikke er s mye vi kan gjre

Det er en reise uten et klart svar

Selv nr du mister motet og har gtt deg bort

Selv nr du nler, stemmen som sttter deg

om du legger merke til det, er alltid nr

Venn, samme hva som venter p vegen fremover

Venn, husk denne sangen, sangen som knytter oss sammen

Ingen vet morgendagen skjebne

Som en blomst som svever i vinden

Lftet vi ble sikre p den dagen

I hjertet tror vi p det

Og fortsetter g mot framtiden

Wow, langt, langt borte

Wow, drmmen som ikke tar slutt

Wow, sterk, sterk

Wow, mot en ny dag, det er p tide dra

Venn, hade, og takk, til vi mtes igjen

Venn, himmelen vi ser opp p fortsetter i evigheten, skinner

Under den samme himmelen, samme hvor, er vi alltid knyttet sammen

(DENNE OVERSATTE UTROLIG BRA TIL NORSK. O.O)

Et steg av gangen!

Jeg har ikke tenkt til å gi opp. Jeg har tenkt litt... Jeg er ikke fortsatt her bare for min skyld. Har det ikke vært stunder tidligere hvor jeg ikke har villet gjort annet enn å dra hjem? Jo, det har vært mange av de. Og hva muntrer meg alltid opp? Skolen.

Ja. Når jeg tenker over det, så er jeg jo slettes ikke alene her. Jeg er ikke klar til å si hade til de ennå. Jeg kan ikke gi opp på denne måten, nei, det blir for dumt.

Jeg må slutte å være barnslig. OK, så det har gått litt skjevt. Men det er da ikke slutten for det. Jeg får vise at jeg faktisk ikke er et barn. Om alle andre nekter får jeg være den voksne i situasjonen og ta kontroll.

Når stua er iskald er det på tide å fyre.

...

Jeg tror jeg nettopp lagde et nytt ordtak. Det skal jeg begynne å bruke. (Random tekst? Jeg er tilbake!)

Nei... Det går ikke bra...

Uff... akkurat nå går det ikke helt bra er jeg redd. Jeg har ikke krefter akkurat nå til å skrive alt.

Jeg vil bare hjem. Jeg har lovet mamma at jeg skal holde ut en uke, for å se om det blir bedre.

Det er utrolig tungt nå. Det har gått 2 uker som bare har vært tunge. Jeg er helt utslitt. Jeg har gitt absolutt alt jeg har å gi, og nå sitter jeg igjen med ingenting.

Sliten. Kvalm. Kald. Får ikke sove. Redd for å dra hjem. Redd når jeg er hjemme. Bruker hele skoledagen på å grue meg til jeg skal hjem. Eller "hjem". Jeg ser ikke på dette som et hjem lenger. Jeg føler meg nedslått på et helt nytt nivå.

Jeg forstår ikke hvorfor de må si ting som strør salt i åpne sår. Det er som å bli slått til man ligger på bakken og så bli sparket. Det er sånn det føles akkurat nå.

Det føles som om noen tok en isbøtte, helte den over hodet mitt, slo meg til jeg falt og nå står og sparker meg.

Jeg prøvde å fikse det. Jeg gjorde det værre. Jeg prøvde å gjøre ting annerledes, det var feil.

Jeg klarer ikke mer.

Testuke, Juletre og... Grnn brus fra REMA 1000...?

Testuken har offisielt begynt, som betyr at jeg har 3 timer p biblioteket hver dag, fr vi alle drar hjem. Jeg fikk jobbet ganske mye i dag, fikk gjort 600 sider med Kumon tekst. OG DET ER IKKE VRST P 2 TIMER, BARE S DET ER SAGT. Har endelig mestret hiragana og katakana p et niv hvor jeg kan skrive fort uten tenke. Har til og med hndskrift n. :D

Som noen av dere Sherlocker der ute har lagt merke til, skrev jeg at jeg gjorde det p 2 timer, men jeg hadde 3... S hva gjorde jeg den siste timen...? Jo...

JEG PYNTET JULETRE. Jeg satt der og jobbet fint, s sier plutselig bibliotekdama og spurte om jeg kunne hjelpe de med sette opp juletre. Jeg understrekte hjelpe, for jeg fikk en haug med pynt, ogs sa hun ene at jeg har artistisk sans, s... "Omakase!" og gikk for jobbe... S sto jeg der blank med masse julepynt foran meg. Oh well...

Treet er n niv 9257 p fabulous-skalaen. Ja, det er helt fantastisk. Skal se om jeg fr tatt bilde av det i morgen, s dere kan f se mitt mesterverk. Jeg ble ogs veldig glad for muligheten, for det pynte tre noe jeg har gjort hvert r en stund n. De siste 4 eller 5 rene, tror jeg... Og er alltid med sette rundt nisser, det er noe jeg har gjort s lenge jeg kan huske. :D Det fr jeg ikke gjort i r... Skal skrive ut noen julemotiver og henge det p veggene p rommet mitt. Tegne noen greier. Improvisere julepynt. :) Kan sikkert f kjpt noe farget papir, s kan jeg lage snn lenke... Hmm... De har sikkert noe glitter p Daiso, ogs... Jupp, jeg har planer. :D

Folk har forresten blitt gale over det at jeg drar snart. Da lreren nevnte det s vidt nr vi delte ut papirer ved si at jeg ikke trengte det, for det var i februar uansett, s var det jo en som ropte "SOU NA NO?!" til lreren. Vi har bestemt at vi skal ha snn farewell party fr jeg drar. Ser fram til det~

Av en eller annen grunn minnet det meg p at jeg m skrive brev til klassa og tale til YFU innen 24. Desember... P Japansk... YAY DET BLIR GY- nei. Kanji... Bare... Setningstruktur... Partikler... Jeg vet ikke hvordan... Nei... Ugh. Jeg har overlevd s langt med at jeg aldri bruker hele setninger. Dette kommer jeg unna med KUN fordi jeg er tenring. Yaaaay

S neste innlegg skal jeg legge ved bilder av huset og litt snn, jeg hadde tenkt til gjre det i dag, men jeg hadde ikke tid, og n er det allerede mrkt... ^_^;;

Har sikkert litt tid i morgen. Hvis ikke, har jeg sikkert tid neste uke. Eller uka etter. Eller aldri. #dealwithit

Forresten... Jeg fant et bilde her om dagen av meg, fra arrival orientation... Og... Jeg... Kan ikke. Jeg ble sjokkert nr jeg s det, for vre rlig...

JFC S JEG VIRKELIG SNN UT!?!?!? D:

Jeg har tenkt i det siste at det egentlig ikke er noen synlig forskjell, men... OMG jeg ser det. :O

Jeg vil si jeg er stolt... Men det var ikke med vilje... ^^;;

For se nbilde hadde jeg en del bilder i forrige innlegg... Har du sett de enn? :)

Til sist, la oss snakke litt om min nyfunnede musikalske kjrlighet, Yuzu (Som jeg i det siste har innsett er samme navn som en snn grnn brus man fr kjpt p Rema 1000). Jeg har n hrt nesten alle sangene dems, og jeg liker s utrolig mange av de. Gleder meg til komme hjem og kunne plage alle med spille musikken min s hyt at folk banker i gulvet. :D

Det kan jeg nemlig ikke gjre her... Hos forrige familie kunne jeg ha det halvvhyt, her kan jeg ikke ha det hyt i det hele tatt. P den lyse siden gjr det at jeg synger mye mer uten den hye musikken i bakgrunnen. Og jeg har vrt s mye p karaoke at jeg har vokst ifra den skrekken av ikke ha noen som synger i bakgrunnen, ogs.

Nr jeg endelig kommer hjem, er noe av det frste jeg skal gjre spille musikk kjempehyt, bare for vre sikker p at alle naboene fr med seg at jeg er hjemme, haha. :p OK, sprs nr vi kommer hjem. Jeg tar LITT hensyn. Littegrann. Bittelittegrann. :D

S jeg bare slenger igjen en video av Yuzu her, s om du nsker kan du hre litt p de. Om du ikke gidder, derimot, holder jeg det ikke imot deg. Jeg ser p dere av mine venner som hrer frste ordet i sanger jeg liker og ber meg skru av fordi det er asiatisk drit. #judgingyou

Spesielt for dere, skal jeg oversette GrnnbrusfraREMA1000 (Yuzu) sin Hikare (Skinn) til Norsk. Oho, jeg er s snill. :p

En drm som jeg glemte bort et sted

en fjern historie

"Den gr ikke i oppfyllelse"

det var det jeg fortalte meg selv

Men fortsatt s hrer jeg det

Hvor kommer denne stemmen fra

som hres fra dypt i hjertet mitt

Plutselig rrer det seg

en impuls jeg ikke kan overvinne

En lyd signaliserer starten igjen og igjen

Jeg hper jeg fortsatt rekker det

Vi er her p leting etter et nytt lys

Tiden vi tilbrakte, en dag...

Skinn, s dette yeblikket kan blinkes pent

La oss g inn i framtiden med mot

En drm noen jager etter den overgr meg

Jeg snudde ynene vekk fra det skarpe lyset

Jeg kunne ikke fortelle noen mine sanne flelser

Jeg forteller kun deg, for frste gang noensinne

Jeg hper du vil hre etter

Med disse hendene kan jeg n den fantastiske morgendagen

Noe beveger seg n

Skinn, en parabol siktet inn mot drmmene vre

pne en sjanse til endre verden

Takket vre deg forstr jeg n

at alt har en betydning

Om jeg kan vre den personen jeg vil vre

Om jeg kan finne dem p nytt fra den dagen

Delene fra nskene jeg lp etter som forsvant i luften

Ta stoltheten som du holder s godt fast p

Rull den opp og kast den vekk s fort som mulig

La oss trampe fttene vre i nye steg

Vi er her p leting etter et nytt lys

Tiden vi tilbrakte, en dag...

Skinn, s dette yeblikket kan blinkes pent

La oss g inn i framtiden med mot

pne den stengte dren til i morgen

S, skinn

--

Det er sikkert litt feil her og der, men du forstr poenget. :D Og til min kjre familie: Dere burde bli vant til denne sangen, jeg kommer til spille den av hundre ganger neste r. >:D

En siste ting: Jeg elsker Burn energidrikke. Aner ikke hvorfor, er sikkert ikke bra for deg, men jeg gjr det. Her om dagen fant jeg Burn p konbini butikken. (Eksempel p konbini... Ehh... 7-Eleven er en konbini. Yeah, det holder. Bensinstasjon uten bensin...) Jeg ble skikkelig spend og kjpte den i tro om at det var den vanlige rde.

Kom hjem, smakte p den, og det smakte ikke riktig. S leser jeg p den og ser at det str Mix Berry p den. Jeg har aldri vrt s skuffet i hele mitt liv, omfg. Jeg hadde s mange forventninger, ogs er den bare helt nei... Mix Berry... SUKK...

Hmm... Klokka er bare 17:11. Jeg har ingenting gjre... Damn you test week, alle er opptatte...

Raring, under the sea og ゆず

ADVARSEL: Dette innlegget ble skrevet på telefon. Jeg stiller meg ikke ansvarlig til eventuelle skrivefeil. Jeg er også veldig trøtt, så jeg står ikke til ansvar for dårlig bruk av det norske språk, heller.

I dag har vært en av de kjedeligste dagene noensinne, mest fordi det er siste skoledag før testene begynner... For meg vil det si å sitte på biblioteket hele dagen. Jeg ser faktisk fram til det, det er som å ha fri en uke, selv om man må på skolen.

Så ja, jeg har brukt mesteparten av dagen til å lese Harry Potter for 4. gang. Jeg fant nemlig ut rett før jeg dro at jeg aldri har lest hele serien på engelsk. SKANDALØST. Så jeg har brukt litt fritid på det i løpet av året. Snart ferdig med den 5. boka... Og jeg må bare si at om du ikke har lest bøkene på engelsk MÅ DU GJØRE DET. Det er ekstremt mye som er borte i den norske versjonen av boka, vi snakker hele scener her.

Men ja, nok om Harry Potter. Som sagt, skolen var kjedelig. Fra begynnelsen var det ganske mørkt, for skolebussen er så utrolig folksom rundt tiden jeg pleier å dra i det siste. Pluss det at det regnet! Det var ekstremt mange som var sene i dag... Ikke at de ikke prøvde å skvise seg inn på bussene, så mange som gikk, som gjorde at resten av oss som sto ble skvist btw, de gir ikke opp så lett.

Jeg er forstår ikke hvorfor alt i Japan virker som det er bygd til at man skal stå der. De kunne lett hatt plass til masse flere sitteplasser inne på bussen om det var mindre plass å stå. Men det er kanskje plass til mer folk om de står... Hmmm... Problemer her, gitt...

De to første timene fikk vi studere... Eller, de andre studerte, jeg leste. Lenge leve kindle. Vel, andre timen begynte med 20 minutters snakk om AIDS og HIV... Veldig pinlige 20 minutter. De er så uskyldige, og folk gjente seg og dekket for ørene når læreren snakket om beskyttelse og alt det. (Mens jeg motsto fristelsen til å sitte der og le som en 12 åring... Innocence, where arst thou?)

Det beste med dette var den korte dokumentaren vi så om en dude som hadde HIV fra barneskolen, noe han nevnte sånn hundre ganger, og mens vi satt og hørte på at han snakket, så satt jeg og tenkte han var litt merkelig... Det tenkte nok hele resten av klassen også, men kun en brøt stillheten med: "Hahah, henna yatsu." (En raring) Og alle lo skikkelig hardt, jeg også. Måten det hele foregikk passet så bra sammen. Minner meg på hvorfor hun er en av mine beste venner her. :p Litt følelsesløst for han stakkaren... men joa, han var ganske merkelig. Han smattet mellom hver setning.

Så lunsj... Hvor jeg spiste curry igjen. Every day is curry day! Ihvertfall når det regner, jeg er sulten og det er masse folk. Kun 1 av grunnene er nok, tbh. Curry rice er himmelsendt, I'm telling you.

Etter det var det engelsk, og vi snakket om noe med ancient egypt og kleopatra... Og læreren gjorde feilen ved å snakke om de sukne greiene. Eller, feilen var at hun brukte setningen "under the sea".

Det begynte med at noen nynnet sånn dadadatta dattadadaa... Og så  småler folk, meg inkludert, og det ble halvstille, og så kommer Sør og bare "Under the sea~" og igjen var det timingen som gjorde dette perfekt. Jeg var faktidk den første som lo her, og noen av de andre lo faktisk mer av jeg lo. Takk, folk. ;_;

Så mer studying... Vi skulle egentlig ha PCR, men etter masse erfaring har jeg lært å følge med på hva andre folk gjør å lese situasjonen etter det. Når det bare var 4 minutter igjen var det klart at det ikke kom til å være noe PCR. (Jeg har lært av mine mange feil!)

Så etter det var det matte... Og matte er matte. Qv en eller annen uforklarlig grunn er jeg i den første klassa, altså med de smarte, og jeg har måttet forklare flere ganger at det er tilfeldighet, og jeg er egentlig ikke god i matte. ("2 PLUSS 2 ER 2, DET ER ALT DU TRENGER Å VITE FOR Å KOMME DEG GJENNOM UNGDOMSSKOLEN!" #NeverForget )

Skjedde ingenting verdt å snakke om her... Vel, han jeg sitter på plassen til brukte en evighet på å komme seg til neste time, jeg sto fortsatt og ventet på at han skulle bli ferdig da læreren kom inn. Tror han ble sen til timen sin. Til pass for han. Hahaha. (Jeg er fortsatt ikke over ansiktet på t-skjorta mi... Selv om andre kom værre ut av det, men... #nope )

Så var dagen over og jeg gikk rett for å vente på bussen... Hvor jeg igjen måtte stå. Jeg sto ganske fint i begynnelsen, men husker du hva jeg sa om det med at folk fortsatt skviser seg inn, welv når det er fullt? Ahahah... Jeg endte opp klemt inn til jenta som sto ved døra og noen av gutta i andre klasse klint opp på andre siden. Du tror du står ille da helt til personen foran ansiktet ditt bestemmer seg for å ta tak i håndaket over.

Armpit to the face. Hele vegen hjem. Nok sagt. Takk og lov for at det er kaldt og folk ikke svetter så mye. Takk og lov. Du forstår ikke hvor dypt denne takknemligheten ligger, omg.

Så kom jeg hjem... Var ingen hjemme. Så jeg lagde meg te og satt på kjøkkenbordet med telefonen i hånda og lo av bilder på 9gag ganske lenge. Så kom eldste vertsbror hjem... Jeg satt fortsatt ved kjøkkenbordet, drakk te og lo av bilder. Så kom flere og flere hjem. Jeg satt der fortsatt, men jeg hadde drukket opp teen.

Så gikk jeg på rommet for å høre på Yuzu CD-ene jeg har lånt av en dude i klassa (*host*øst*host*) som jeg har bestemt meg for å kjøpe. I morgen skal jeg på book-off og se om det er noen billige der. c:

Btw, husker ikke helt å ha avtalt å låne CD-er for å være ærlig... Husker jeg spurte han om han kunne foreslå noe og han foreslo Yuzu og Sukima Switch, og sa han kunne låne meg noen CD-er om jeg ville. Akkurat Sukima Switch er ikke helt min greie... Yuzu, derimot er så utrolig min greie at jeg kan ikke tro jeg ikke har visst om de før nå. O.O

Har spilt sangene så mange ganger nå. Jeg syns synd på CD-en. Cd-ene jeg fikk låne er Shinsekai og LAND. Skal se om han har flere... som ikke er en unnskyldning til å snakke med han, neida... hahahaha. Men seriøst, skal kjøpe alle CD-ene dems. HAHAHAHHADEPENGERHAHAHA

Til middag i dag hadde vi en eller annen slags risbollesak... det smakte sushi-eddik (enda en ting jeg skal hamstre og ta med tilbake) og var skikkelig godt, pluss karage, som basically er stekt kylling. :D

Nå skal jeg dusje, siden lillebror ikke ser ut til å komme til å dra seg av ræva og gå først som han egentlig skal.
Klokka er over 22 allerede. D:

Natta ☆

November har vrt dette. (MASSE BILDER)

Uff, n er det nesten en mned siden forrige gang jeg skrev noe som helst. Beklager det... Jeg sverger p tro og re at jeg ikke har hatt noe som helst tid de tre siste ukene, var s ille at jeg grt av glede nr jeg fant ut at jeg endelig fr en helg der jeg slippe gjre noe. Neste helg begynner det igjen, da...

OK, s hvor skal vi begynne her? Tiden har gtt utrolig fort i det siste. P skolen har det ikke skjedd s mye, men jeg har blitt godt kjent med de jeg sitter rundt... IGJEN rett fr vi skal bytte plass. Typiskt. -_-

La oss begynne fra helgen for to uker siden. P lrdag den helgen hadde vi nemlig skole. Hvorfor? Fordi foreldrene skulle komme se p hvordan timene var. Tror jeg har nevnt dette s smtt. Var egentlig veldig gy gjette hvem foreldrene til folk er. La oogs merke til hvordan folk var litt ekstra sosiale den dagen. Viser seg fram, kanskje? Ble ogs litt sjokkert nr jeg snakket med moren til Yumi, de ligner nemlig ikke p hverandre i det hele tatt! Jeg har mtt lillebroren hennes fr ogs, han gr p samme skole, og de ligner p hverandre. Gjetter p at de ligner p faren sin? Haha. :p

Dagen etter det dro jeg og Yumi til Enoshima, noe vi har hatt liggende planlagt siden sportsfestivalen tror jeg. Frst av alt, s fikk jeg ta monorail for frste gang! ... Det var ikke s spennende som jeg hadde forestilt meg nr jeg s det fra utsiden, for vre rlig. ^_^; Men hun fortalte meg hvem jeg kjenner som tar monorail og gr av p de forskjellige stasjonene.

Og snakker om folk jeg kjenner, s mtte vi p Elv p monorailsaken. Dette vet jeg jo at egentlig ikke er et sammentreff, siden begge sitter rett ved meg og glemmer at jeg forstr Japansk, selv om jeg er stolt av si at jeg ikke har snakket engelsk med folk p en evighet n, og jeg vet hva det handlet om... Men jeg har skrevet s mye om akkurat det temaet at jeg tror det er bedre spare det til senere.

Det var egentlig ganske awkward i litt under et minutt fr vi fant p noe. Dette noe ble ta bilder av meg. Ja. Japanere har fritidsproblemer. Disse bildene ligger n p facebook. Elv lrte meg ogs en snn pose sak for virke st. Vet du hva gwiyomi player er? Det er noe lignende det, bare at det gr opp til 10 og er litt annerledes. Du kan jo se p bildene:

(P bildet ovenfor str "WTF are you making me do" skrevet p ansiktet mitt.)

S ja, vi kom fram til stasjonen vi skulle av p og tok farvel med Elv, og flere bilder ble tatt...

Hiding in your noodles

S gikk vi til det stedet hvor vi skulle spise lunsj, og mens vi gikk fortalte hun meg veldig mye interessant om folk i klassen, og jeg kan n si at jeg har veldig god innsikt i hvordan folk er ved hre om ting de har gjort. Lo spesielt mye av historien om pocky-spillet og festen de hadde i fjor, men det er en historie jeg skal la ligge. :p

S spiste vi salat med squid. Vet ikke hva det er p norsk. Blekksprut? Alle snne dyr er blekksprut p norsk, tror jeg. ^_^;;

Det grnne i glasset mitt er melon soda, ogs kjent som det beste som noen gang har blitt oppfunnet, just saying. Ignorer mten jeg poser p. Det virket som en god ide p tidspunktet. (Forresten, personen i bakgrunnen ser ut til vurdere viktige livssvalg. "Salt eller pasta, det er sprsmlet...")

Vi spiste pasta ogs, som egentlig ikke var spesielt god, og jeg klarte ikke spise opp, s hun spiste den for meg. Dette hadde sjokkert meg for noen mneder siden, men det dele mat, selv om man har spist p det, er ikke s uvanlig her. Alts, det er ikke uvanlig i norge heller, for den saks skyld, men her er det borderline selvflge. Det er dette mottainai (bortkastet) prinsippet som settes verst...

For eksempel, om en venn spiser nudler i kantina og du spiser curry, er det ikke uvanlig bare bytte tallerken et minutt. Velkommen til Japan.

Etter vi hadde spist dro vi p akvarium, en snn ting jeg alltid har hatt lyst til gjre, men aldri har gjort i hele mitt liv. Det er en snn ting man ser dokumentarer og filmer om p TV, snn delfinshow og ganger som ser ut som de er under vann med haier som svmmer over hodet ditt... Men dette fikk jeg alts gjre. Minne for livet rett der!

"Hey there kids"

Noen av fiskene vi s... S mye annet, men de virkelige spennende tingene tok jeg ikke bilde av. Var for opptatt med oppleve de, for eksempel jellyfish tankene, det var utrolig. :o

Og vi s ogs p delfinshow! :D Vi sto velidg fint p kanten, s vi s det som foregikk bak scenene ogs. Meget interessant. :)

Ja, det er en delfinhale. Det er ikke en normal delfin... Jeg hukser ikke hva de heter, det er fortsatt en delfin, men den er strre og har liksom litt flat nese. Ser ut som den er halvt hval, i grunn. S har du noen vanlige delfiner der ogs. Jeg har faktisk highlightet til showet p video~ Skal vise den til folk nr jeg kommer hjem, gidder ikke styre med legge det ut her denne gangen.

Skildpadder!

Etter vi var ferdige gikk vi ned for se p havet. Vi hadde skikkelig flaks med tid og vr! :o

Ogs var det slutten p den helgen og neste uke begynte. Jeg har n endelig kommet inn i rutinen til den nye vertsfamilien min, og jeg m si jeg passer en hel del bedre inn her enn jeg gjorde med den gamle. Det har nok litt med at jeg har mye til felles med de. Vertsmor er glad i male, jeg liker tegne, vertsfar er interessert i internasjonale sprk, jeg kan mange sprk, eldste vertsbror liker sport og spill, jeg har spilt veldig mye sport og spill, og minste vertsbror er liten, og jeg er flink med kids. *skryteskryte*

Jeg slipper ogs den drlige samvittigheten med vre opp sent i helgene for drive med ting jeg liker, siden vertsbror gjr det samme. Akkurat n, for eksempel, er klokka 23:01, og mens resten av familien sover sitter jeg og skriver dette mens vertsbror spille NBA 2014 p PS3. Kommer aldri til forst hva som er s gy med et basketballspill, men jaja...

Mens jeg snakker om spill, omtrent rundt den andre uka jeg var her begynte vertsbrdrene mine snakke VELDIG mye om minecraft, og hvordan de hadde lyst til prve det. Og det har seg jo snn at jeg har minecraft p PCen. Nok en grunn til at jeg ikke har ftt brukt den: Jeg har lnt en bort mye. :p Til slutt kjpte de spillet p PS3 fordi vertsmor tenkte at det sikkert plaget meg selv om jeg ikke sa noe. (Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre, jeg har telefonen og kindle uansett... Pluss en haug med lekser TT_TT)

Jeg begynner ogs virkelig like omrdet, selv om det er ganske langt fra togstasjonene og det er litt komplisert finne fram, aner fortsatt ikke hvordan jeg fikk det til selv frste gangen. Det er ogs mye morsommere med toget, for det er s mange fra skolen som tar Odakyu, s det er alltid noen som er snn "H? Tar du dette toget? Hvilken stasjon gr du av p? Har du tatt dette toget fra begynnelsen?" :p

Jeg har ogs funnet ut at det er en dude i 3. klassen p skolen min som bor RETT ved huset til vfamilien. Det er et snt lite nabolag p toppen av en bakke, og han bor bokstavelig talt litt nedover gata. Shock o.o

Her er to bilder jeg har tatt fra Fujisawa:

Mtte selvflgelig ta bilder av himmelen den dagen, var utrolig pent. :)

En uke til gikk, og det eneste som skjedde denn uken som var p noen mte spesielt er at jeg kjpte kantinekort. Jeg har ikke tid til bento, s da ble det det. Det er faktisk veldig fint, for det er s mye variert mat... Selv om jeg spiser curry nesten hver dag... Jeg er forresten ikke den eneste, jeg mter samme duden i curry ka hver dag, som jeg likte ganske lenge. Veldig koselig dude. Kaller han "billig", siden det er bokstavelig talt det han heter. Vel ok, kanjiene er "svak/trygg" og "brnn"... Men det er samme ord som ordet for billig. xD

Forresten, ikke dm curry fr du har prvd det. Det virker som den kjedeligste matretten noensinne oppfunnet, men det er enkelt en av favorittrettene mine her. Jeg skal passe p og ta med noen curry rue blokker herfra, s skal jeg lage det hjemme. :D

S helgen... Lrdag s dro jeg med vertsfamilien til en dyrepark i Yokohama. Vi kjrte bil, og det er den lengste bilturen jeg har vrt p i Japan... Noe som egentlig ikke var s veldig langt. Jeg har forresten funnet ut at jeg ikke liker vre i bil i Japan, for jeg blir faktisk litt drlig. Det er s mye stopp og venting og hakkete kjring, og ALLE HAR P FULLYS HELE FUCKINGS TIDA, SERIST, JEG TROR IKKE DE VET HVORDAN MAN IKKE HAR P FULLYS HER. D:

Men ja, vi dro p dyrepark, og det var utrolig gy. DET ER FRSTE GANG JEG HAR SETT EN ORDENTLIG ELEFANT. Og de er mye mindre enn jeg trodde de var... xD Og isbjrn!

(Perfekt timing, omg, winking)

Og en rar zebra-esel-elg som heter Okapi!

Forresten, nr vi snakker om esel...


som femringen jeg er lo jeg litt for mye av dette. -_-

Og til slutt i dyrehagekapittelet...

meg og vertsfamilien, minus den andre vertsbroren min. ... Jeg ser fryktelig blek ut, men jeg er faktisk brunere enn jeg har vrt p lenge. #thestruggleisreal

S til sist, sndag var jeg frst beskte et tempel i Odawara som jeg har vrt i fr, var faktisk der jeg mtte nvrende vertsfamilie for frste gang, tenk p det, det er merkelig i grunn. Og det er hst i Japan og trrne er utrooooolig fine! Jeg har s mange bilder p telefonen bare av trr JFC...

Har s mange flere fine bilder, men det blir litt mye med alle. Her er litt ihvertfall... :)

Etter vi var i tempelet skulle vi dra se hvordan man har teseremoni, en annen ting jeg har gjort fr. Det som gjorde det spesielt er at jeg fikk lov prve kimonoen til vertsmor! Frste gang jeg gr i ordentlig kimono! :D

Uff, begynner bli sent, vil avslutte fort. P sndag ble jeg med noen venner til Tokyo University og Foreign Studies... Alts TUFS... Som jeg fortsatt ler av... tufs... hehehe. xD

Der gjorde vi veldig mange internasjonale ting, som spise mat fra forskjellige land, f navnet skrevet p forskjellige sprk, se rundt campus og til og med klasserom, s skuespill og dansing og det var veldig gy. Kjente ikke de jeg dro med s godt, s det var veldig fint f sjansen kunne bli bedre kjent med de! :D

Og med det er klokka 00:24 og p tide legge seg. Er testuke igjen neste uke, s da blir det biblioteket... Blir ihvertfall fort ferdig! :D En siste ting... P torsdag var jeg litt sen til bussen. Mens jeg gikk der kom plutselig en viss person ut ifra intet og sa hei og begynte snakke om prver. Jeg ble skikkelig overrasket, for jeg har egentlig ikke snakket med han fr, s bare plutselig begynner han snakke s casually. Shock. o.o

Skal se om jeg fr skvist inn et innlegg i morgen ogs... Orker ikke s langt innlegg som dette en gang til. :D

Rykte som gr, hva skal jeg tro?

Den siste uken har vrt utrolig. Jeg kan ikke for tenke hvor merkelig det er at jeg skulle bytte familie nr jeg gjorde, hvor rart alt henger sammen slik at jeg kom akkurat hit. Jeg kan ikke tro hvor mye som har forandret seg bare ved at jeg prver hardere uttrykke p ansiktet at jeg er glad. Jeg gjr ingenting annerledes, bare smiler, og likevel har det s stor effekt p hvordan folk oppfatter meg her.

Jeg har tatt flere sjanser i det siste, noen av de som ikke alltid har endt opp like bra, og noen som virkelig har gitt utslag fra seg. Sm sjanser som det ikke er noen grunn til ikke ta, men som jeg alltid har latt vre gripe taket i. En av de sjansene var s sm... Men har pnet ynene og rene mine litt.

Jeg har snakket om det fr, det at det gr rykte om at en i klassen liker meg. Et rykte som startet rett etter kulturfestivalen, og bare har gtt mer og mer rundt. Den siste uken har jeg hrt mye av det. Jeg tror jeg skal ta sjansen og skrive om det her, mulig noen der ute har noen rd til meg, hva jeg skal gjre i denne situasjonen!

Frste gang jeg hrte om det var p fredag, husker ikke om det var en uke eller to uker etter festivalen, men fredag var det garantert, for vi skulle opp ha kjemi p laben. Det som var annerledes denne gangen var at vi ikke skulle ha kjemi p laben, vi skulle til et klasserom, men noen hadde glemt gi beskjed, s vi sto alts utenfor kjemilaben og ventet, omtrent halve klassa. Noen hadde gtt for finne lreren og resten av oss hadde p en mte bare godtatt at vi skulle komme for sent, og noen hadde visst vrt heldige kommet seg til riktig sted uansett.

Jeg sto og snakket med Kana og Airi, da plutselig en i klassen (trenger kallenavn, hva skal vi kalle han? Han er nummer 1 p klasselisten, s vi kaller han No.1) plutselig drar st litt til side, og sa han hadde hrt ryktet og at han ville vite om det faktisk var sant, og st ble tilsynelatende veldig flau, lo litt og kikket bort p der vi sto, og jeg fokuserte jo ikke p de, s jeg hrte jo ikke alt. No.1 sa noe om skolefestivalen og etter forestillingen og KRISTIN. Og da begynte jeg flge med.

st ser s bort igjen, og sier noe veldig stille, jeg hrte det ikke ordentlig, "vet det ikke enn", sa han. Dette er s vanskelig p japansk, "mada shiranai" for om man ikke vet hva det er om, kan det vre hva og hvem som helst som ikke vet hva som helst enn. Og da fikk vi vite hvor vi skulle, s jeg fikk ikke hrt noe etter det.

Men oioi, n var jeg nysgjerrig. Jeg bestemte meg nesten halvt om at hvis jeg hrte noe mer om det, skulle jeg grave litt dypere, sprre meg litt rundt. Litt senere satt vi i klasserommet, og tre jenter i klassen, Basket, Gamleelv og Saikkenei satt og snakket med st. S plutselig hrte jeg navnet mitt igjen, og hvem som helst begynner vel lytte nr man vet folk snakker om en?

st satt og lo, dekket ansiktet og nikket hodet og de tre andre ble plutselg veldig hypre og snakket veldig fort i munnen p hverandre. Tenkte ikke noe mer p det da.

Senere i gymmen hadde vi judo, og jeg satt og s p. Da begynner Sr og st og snakke, og denne gangen hrte jeg det jo. st sa han hadde bestemt seg, han skulle si det nr prvene er ferdig. Sr spr hva han snakker om. st sier det med Kristin. Sr smiler og nikker og slr han p skulderen, og begge kikker bort samtidig. Flaut siden jeg satt og s p dem, btw...

Sr og Riskake tuller med feste lapper p ryggene til hverandre, og i engelsktimen sitter jeg foran Sr. Det er farlig kjenne Sr nr man sitter foran han, for man fr mest sannsynlig en lapp p ryggen. De diskuterte det sette lapp p ryggen min, det er serious business, og da sier Sr at det er best la vre, vil ikke at st skal bli sint.

Senere i en annen engelsktime satt Saikkenei og Hstromslig og snakket om det, Hstromslig sa noe om at p kultrufestivalen hadde st skrevet noe p papir, og Saikkenei sa da at det sikkert er det med Kristin.

N var jeg nysgjerrig, s n mtte jeg nesten g rundt og sprre. De fleste sa de ikke visste noe, s jeg spurte Saikkenei direkte. Hun spurte hvor jeg hadde hrt, og jeg sa at jeg bare hadde hrt noen snakke om det og var litt bekymret for hva det kunne vre, og hun ba meg ikke bekymre meg, for det er ikke noe negativt, men hun kan ikke si det.

Ok. Dermed begynner jeg tenke. Det er jo mulig. Hey, jeg har videobevis p at han ser bort p meg hele tiden nr de spilte p skolefestivalen. Jeg har tatt han i se p meg mye etter det ogs. Det er mulig. Men s slengte jeg det bort, for nh, det er ikke mulig, jeg er jo KRISTIN, det gr jo ikke an like meg, da m det vre noe feil.

S kom jeg i denne fasen hvor jeg tar sjanser. Vi hadde society, og i de klassene sitter jeg p gruppe med No.1, Ostsa og Innibygda, og sitter p hyre side av klasserommet. La meg dra fram paint skillsene for forklare dette ordentlig...

(gr ut ifra jeg ikke trenger forklare at pultene vanligvis er snudd mot tavla.)


For gjre forklaring lettere, la meg sette nummer p plassene...


OK, s jeg sitter p plass 17, st sitter p plass 19. (La meg ogs peke ut at fr vi byttet plass satt jeg p 13 og st p 14.)

Snn diskuterer vi i gruppene, s skal vi diskutere med hele klassa:


Snn vi sitter her har jeg alts perfekt utsikt over sten. (BA DUM TSS)

S den ene Society timen jeg faktisk hadde linser, for jeg har satt av bruke de lenge, har bare 1 par igjen n, og brillene mine passer ikke ordentlig lenger, s la jeg merke til at han kikket bort ofte. Jeg prvde jo ikke bli tatt selv, men s bestemte jeg meg halvt. Jeg har s lite tid igjen, kan like gods bare finne ut av dette. S jeg stirret rett p han til han snudde seg og s p meg igjen, og nr vi hadde yekontakt smilte jeg.

Og hva gjr han da? Han smiler skikkelig tilbake, s gjemmer han ansiktet i hendene og ser ned p pulten fr han kikker tilbake.

Hmm...

HMMM...

OK. Jeg mtte komme til bunns i dette. S jeg spurte Saikkenei om et hint, for jeg tror jeg har funnet det ut. Hun sa jeg fr vite i desember. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK. OK.

*beedeebeep* "du har kommet til en Kristin som ikke er i bruk. vennligst legg igjen en kommentar etter pipetonen. *beep*

Bytting og Flytting (Huset til Area Representative fra YFU)

Som sagt, jeg har n byttet vertsfamilie ordentlig... Men fr jeg snakker om det, vil jeg snakke litt om prosessen for komme meg hit. Frst av alt mtte jeg jo dra fra huset til den gamle vertsfamilien min i Kamakura, som innebar en hel uke med stress og det at jeg ikke fikk vrt med p noe fordi jeg mtte pakke og ordne opp alt slik det var fr jeg kom. TT_TT Jeg var ogs veldig lei meg, noe folk la merke til, og de lot meg da vre i fred. Ikke akkurat det jeg trengte, fant jeg ut i lpet av en dag, og da var det bare seile av sted med hele historien og fortelle alle. ("alle", da)

Det var snn happy-go-lucky adj, og de sa en gang til at jeg alltids kan komme tilbake for spise middag med dem, siden de fortsatt mener vi er familie, og at de kommer til huske meg, og at de var lei seg og de vil holde kontakten,

S mer om at de gjr det for mitt eget beste.

Riiiight... Helt klart... Akkurat det jeg trengte akkurat n, spesielt med tanke p hvor mye jeg har gtt glipp av forrgie uke...

Men seriously, jeg er jo ikke sur p de, jeg forstr hvor de kommer fra og jeg legger ikke skylden p dem. Det er bare det at jeg er frustrert, fordi timingen var s ekstremt drlig, og det er for sent til snt. De skulle ha tatt det fr festivalen, men de ventet til etterp. Beste og vrste uka ble nesten rett ved siden av hverandre, splittet bare av en lusen fridag p mandag. -_-

Huset til AR ligger i Fujisawa, og for komme dit fra Ofuna (togstasjonen hvor bussen til skolen gr) m man frst ta JR (vanlig tog) Tokaido Line til Fujisawa, som er neste stasjon, og fra Fujisawa bytte til Odakyu Line (mer lokalt tog, mindre stasjoner) og passe p ta toget som gr mot Katase-Enoshima, s en stasjon videre til Hon-kugenuma, s g til huset.

Det var faktisk veldig gy hos AR, og hun fortalte meg at hun virkelig fikk et nytt bilde av meg etter hun virkelig fikk se hvordan jeg oppfrer meg. Hun har vrt vertsforelder flere ganger fr, og hun referte faktisk til seg selv som "mama" en gang vi snakket. :D

I samme hus bor ogs mannen til AR (selv om jeg bodde der en uke mtte jeg han aldri. O_O) og datteren hennes, som allerede har graduert fra inversitetet og derfor m vre godt over 20, noe som er normalt her, forresten, siden det er vanskelig kjpe nye boliger. Folk flytter ofte ikke hjemmefra fr de gifter seg, og selv da er det ganske vanlig at de flytter inn hos foreldrene til den ene.

Tror det var p torsdag at AR sa hun mtte snakke med meg. Jeg har ftt det for meg at det bestandig betyr at jeg skal f kjeft, s uten nle satte jeg meg ned og forventet det vrste... Men det var ikke no ille i det hele tatt.

Hun hadde funnet ny vertsfamilie til meg, etter bare et par dager. Jeg hadde i grunn forventet at det skulle ta lenger tid, selv om hun sa hun forventet jeg skulle bo hos henne i kun en uke.

Jeg fikk da vite at familien heter Watanabe til etternavn. Sa meg fint lite, men jeg flte ikke ejg kunne grave videre heller.

Men jeg skrapte litt p overflaten. Fant ut at jeg har vertsmor, vertsfar og to yngre vertsbrdre. Vertsmor er engelsklrer p videregende. Vertsfar har vrt utvekslingselev tidligere. Ble fortalt begge brdrene driver med karate, men det er feil, bare den yngste gjr det, han andre driver med basketball. Og til slutt at de ogs bor i Fujisawa.

Fader, jeg liker ikke Odakyu og Tokaido line... Det er s mange folk, og jeg hadde aldri trodd det skulle komme en dag der jeg finner ut at jeg er ndt til skvise meg inn p et tilsynelatende stappfullt tog, men de dagene er det mange av i det siste. ;_;

Men ja, jeg sendte pakker tilbake til Norge med skip, s de kommer til ta omtrent 2 mneder, s det er mulig jeg allerede er hjemme nr de kommer fram. Og s kom dagen jeg skulle flytte...

Men frst skulle jeg ha konsert med koret jeg er med i, MUSE. Det var i en skikkelig diger hall i Kamakura, og vi var 5. av omtrent 40 kor som var med. Alle korene tok rundt 7-9 minutter. Etter vi var ferdige satt vi og s p de andre. Det er det kjedeligste jeg noen gang har vrt med p, og jeg var S lettet nr vi hadde sittet der i 2 timer og bare var p nummer 16 at de sa vi skulle g etter neste var ferdig. -_-

Vi fikk en mrkebl t-skjorte (eller, jeg fikk den, resten mtte kjpe selv, hohohoho lucky) og ha hvite bukser eller hvitt skjrt. Har bare skjrt, s da ble det det.

Vi kjrte bil dit, og jeg har funnet ut at jeg har savnet det vre i en bil. Jeg gleder meg faktisk til bilturen fra flyplassen og hjem, gr ut ifra at jeg blir hentet, for jeg har i grunnen ftt nok av tog for en livsstid. Blir alltid rolig av kjre bil, men det ta tog gjr meg alltid mer stresset.

S kom vi fram, og nabolaget ser jo ut som det ligger i Sr-Europa. Husene er alle oransje og designet, det er palmetrr her og skikkelig fancy leilighetsbygning. Jeg har da noen bilder av det...

S kom vi fram til huset, og jeg pustet dypt og var klar for mte en ny familie... Men s kikket et kjent fjes ut ifra dra.

JEG HAR MTT VERTSFAMILIEN MIN FR!!!! :o Jeg har et tidligere innlegg om turen til Odawara, tror jeg, hvor alle utvekslingselevene skulle p tur og mange av de hadde med seg vertsfamilien. Blandt de Raffy og vertsfamilien hans... Watanabe-san. Men han hadde halvrsrogram, s han har allerede dratt hjem, og dermed s har de ledig plass her, og jeg har flyttet inn.

S ja, la meg begynne snakke om min vertsfamilie! Jeg har vertsmor, vertsfar og to vertsbrdre som begge er yngre enn jeg er. Bor p en bakketopp i Fujisawa-shi. Nrmeste stasjon er 20-30 minutter unna om man gr, noe jeg gjr hver dag, og stasjonen er Fujisawa-Honmachi... Som ligger p bunnen av bakken jeg bor p.

Jeg lider av at samme hvor jeg er blir jeg utsatt for ufrivillig trening. Det er en bakketopp. 20-30 minutter med oppoverbakke. s trapper. Jeg dr p innsiden. Men man blir jo vant til det ogs.

Jeg har n bodd hos denne familien i en uke, og jeg m si at det er helt annerledes enn det var hos den forrige familien jeg bodde hos. Jeg blir mye mer inkludert her, og det var mye lettere bli kjent med de.

Jeg ble nesten litt overrasket over hvor lett det er venne seg til helt nye steder og helt nye folk n. Man for nok evnen til lettere fle seg hjemme p nye steder om man drar p utveksling...

Annet enn det har det ikke gtt lang nok tid til at jeg kan si s mye mer p det. Kanskje neste uke skal jeg g mer id etalj og se hvordan det gr. So far so well, da. ^_^

Lever fortsatt!

Men har ikke hrt noe enn. Klokka er 14:55, jeg er s og si ferdig med pakke. Mangler et par smting som bker og snn som jeg har tenkt til slenge i en brepose og legge igjen p skolen p mandag. Kofferten er stappa, har en haug med bokser som skal sendes og en liten haug med ting jeg ikke har plass til som jeg m ha i breposer eller noe. -_-

Mest sannsynligvis kommer jeg til mtte bo hos AR inntil videre, og hun bor i Enoshima, s det hadde kanskje ikke vrt s ille... Selv om jeg ikke liker hun AR-en s mye at det gjr noe, hun har s falsk personlighet... Men det er bedre enn ingenting.

Jeg merker det at siden jeg n kan se litt framover og har noe som er "mest sannsynlig", er jeg mye mer rolig enn jeg har vrt de siste dagene. Holder meg opptatt med sette undertekst p videoen av LINK og 4C sitt skuespill. Jeg har nemlig ftt det p DVD av lreren. YAAAAY

S ja, jeg holder p med det. I dager skikkelig stille. Vi skal ha katsudon til middag, med andre ord, det jeg liker best av all japansk mat, bortsett fra curry rice. Annet enn det... S har jeg ikke noe gjre. ;_;

Skal tilbake til underteksting n. Snakkes/leses! :)

Heyhey!

S i dag vil jeg si at jeg fler meg helt OK. Jeg har det jo ikke bra, men n er jeg mindre redd og nervs og mer spent p hvor jeg faktisk ender opp. Jeg fler meg litt som jeg leser en bok som handler om mitt eget liv, og jeg har bare lyst til komme til neste side.

Forresten, jeg gjorde p tirsdag noe jeg har tenkt p en god stund, og som jeg endelig hadde en god personlig grunn til bare gjre: Jeg farget hret. Det ble mrkere enn jeg hadde regnet med, for fargene her er visst ment til bli brukt p svart hr, ikke blondt, s selv om jeg kjpte det jeg trodde var ganske lysebrunt, s ble det faktisk nesten svart. Jeg har ikke hatt s mrkt hr siden det faktisk VAR svart, og det er 3 r siden.

Og jeg liker fargen utrolig mye, jeg kan ikke forklare helt hva det er, men nr jeg ser i speilet blir jeg bare glad innvendig, for etter min mening gr det s fint sammen med hudfargen og yefargen min. Jeg begynner bli narsisistisk her. o.o Det ble skikkelig sjokk nr jeg kom med det p skolen. Da jeg kom fram til bussholderplassen var det en buss der allerede, men den var s og si full, s vi bestemte oss for vente p neste, men inne p den bussen sto en i klassa mi og glodde, og jeg dde litt akkurat der.

Folk kommenterer p at hele imaget mitt er forandret n, og jeg er litt enig. Jeg hadde p briller i dag, noe jeg ikke har brukt p evigheter, og s ordentlig i speilet og flte emg nesten sjokkert. Jeg ligner ikke p meg selv i det hele tatt lenger! ;_; Ikke oppfrer jeg meg som meg selv lenger, heller. Eller, jeg er fortsatt meg selv, men den meg selven jeg er n er annerledes enn den jeg var fr... Eh... JEG HAR FORANDRET MEG, THE END.

Uka her har gtt ekstremt fort. Jeg kan ikke tro at det er lrdag i morgen. Jeg kan ikke tro at jeg er s nre dagen jeg skal dra herfra. Trolig p sndag, sier de.

sj, jeg er en skikkelig drlig person, jeg har gjort det beste jeg kan for f de til fle seg skyldige, pluss at vertsssteren min er SKIKKELIG sur p de! :o Jeg har vrt englebarn den siste uka og gjort alt riktig, og prvd f de til angre p at jeg m dra. Uff... De har sikkert gjort klart en plass i helvete for meg allerede... Tronen. Men jaja, prv sett deg i mine sko, jeg blir slengt ut som sppel med en skikkelig drlig unnskyldning. "Vi har ikke tid." Det har gtt 7 mneder... Hvorfor n?

Forresten, i dag fikk jeg med meg noe rart. Vi sto utenfor kjemirommet og ventet p lreren, og plutselig begynner noen av gutta snakke om et rykte, og en snur seg mot st og sier halvlavt at han har hrt et rykte, s en del jeg ikke forsto, noe hyougensai og mitt navn og st hysjer han, titter bort p meg og forklarer noe. WHAT. H. HVA SKJER HER. Jeg hrte bare "uwasa kitta" (hrte rykte) "hyougensai de" (p kulturfestivalen) "nanka" (slang, lissom) "shh!" "ma, uwasa" (vel, rykte) "minna" (alle) "Kristin mada shiranai dakara" (Kristin vet det ikke enn, derfor)

Jeg har jo lyst til tenke HAN LIKER MEG men come on... Vi snakker om en person i fotballklubben, som spiller gitar, piano og synger, er utrolig kjekk og fryktelig snill, og tilfeldigvis bare er ALT jeg noen gang har tenkt er fint SAMTIDIG. Og jeg er Kristin. Snt skjer ikke med meg. Det er bare sannheten, snn livet funker. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker s negativt p det, men det er snn det alltid har vrt. Jeg er sistevalget, den som ingen noen gang skrev navnet til p pennalene sine selv om de sa vi var bestevenner, og alle andre ble skrevet opp. (Oho, gammelt, dypt arr.) Det er umulig.

Det kan vre mye rart. Jeg filmet jo bandet p festivalen, og videoen ligger til og med, selv om den er ulistet og umulig finne uten lenkeadressen, p youtube n, s det kan vre det. Jeg har senere sagt at det var den beste delen, s det kan vre det. Som sagt har jeg det p video og han titter bort veldig ofte, s det kan vre det. Men det er delen med at jeg "ikke vet det enn." Kanskje det gr rykte om at han liker hret mitt.

Vent... OMG... Kanskje han egentlig er drag queen p fritiden og det gr rykter om at han har tenkt til stjele sminkebagen min, som jeg hadde med p hyougensai!!! :o

... Det passer faktisk forstyrrende bra inn i det lille bildet jeg har. Jeg skal gjemme sminkebagen min, for sikkerhets skyld. Jeg har dyre produkter i den.ಠ_ಠ

Ogs, snn helt til slutt, har jeg virkelig lyst til takke Silje, som har hjulpet meg mye gjennom dette, siden hun har gjort og opplevd det selv. Det er utrolig godt ha noen sttte seg p, spesielt den frste dagen etter jeg hrte det. Hadde tenkt til holde det hemmelig, men det var nok ikke den beste ideen, for det virket jo som alle la merke til det uansett. Rundt lunsj gikk jeg til toalettet for grte, jeg klarte ikke holde p det. Jeg grter veldig lett, okai. Jeg er typen til holde oppe en sterk front for s og gjemme meg og grte etterp. :(

Kom tilbake til klasserommet og fikk hre at hun s etter meg, s jeg gikk opp til A-klasserommet, og gjett hvem som endte opp med sitte p benken der grte? Woop, det stemmer, jeg! Uff, og da hadde jeg ikke noe valg, nr folk kom og spurte hva som var galt mtte jeg nesten bare forklare. Og det skulle jeg gjort fra begynnelsen, det gjorde ting s mye lettere!

Herregud, jeg har slitt den siste uka. P en side er jeg redd og nervs, fler som om jeg skal kaste opp hele tiden, og p den andre siden har jeg en masse falske forhpninger.

JFC n sitter jeg fint i det.

Jeg skal passe p gi beskjed om jeg fortsatt er i live i morgen.

Bytte Vertsfamilie

Helt fra begynnelsen i dag har jeg merket at noe var litt... Feil? Jeg visste jeg skulle snakke med YFU klokka 5, og av en eller annen grunn gjorde det meg kjemperedd. Jeg tror det var fordi det alltid har blitt gitt en grunn tidligere, men ikke denne gangen. Jeg fryktet det vrste.

Vi skulle mtes p Komeda Coffee, som ligger rett ved der jeg bor, s omtrent 5 minutter fr 5 gikk jeg ut, til mtestedet og ventet litt, og s begynte det.

Jeg skjnte fort at det var noe alvorlig, jeg hadde nemlig ftt beskjed om at jeg skulle mte BARE AR'en min, men alle de 3 frivillige jeg har snakket med tidligere dukket opp, og de dukker bare opp nr det er noe viktig.

Samtalen begynte med sprre om jeg visste hvorfor jeg var der, om jeg hadde hrt noe. Det var da jeg visste det. Tanker fly rundt i hodet mitt, noe var feil, noe kom til g veldig galt...

Og etter mye frem og tilbake, sa de til meg at vertsfamilien min har bestemt seg for at de ikke kan vre vertsfamilien min lenger.

Og her misforsto jeg egentlig, jeg trodde nemlig jeg hadde gjort noe veldig galt, og at jeg ble KASTET UT, uten noe som helst forvarsel, og jeg falt p en mte litt sammen. Vi snakket lenge, p Japansk til og med, jeg begynner bli flink, og de fikk tatt tankene mine vekk fra det. Jeg grt jo faktisk litt, for jeg skjnte jo ikke bret, og hele brystet kollapset p en mte.

Vi satt og snakket, og jeg fikk vite at vertsmor skulle komme hente meg. Vel, det kom til bli pinlig. Og det skjedde jo, og jeg fant ut i dag hvor god skuespiller jeg egentlig er, for jeg klarte smile blidt og late som om alt var helt OK, uten noe som helst problem. Jeg falt p en mte inn i robotmodus, samme som jeg gjorde fr jeg gikk ut p scenen p sndag. Det gikk bare automatisk.

Da vi s endelig kom tilbake til huset, hele vegen hadde vertsmor snakket i veg om at hun var s bekymret for hvordan jeg kom til reagere, og om det faktisk gikk bra, og alt det, og det jeg ikke skjnte var hvorfor hun var s OK med hele saken. Det er ikke snn man oppfrer seg mot noen man kaster ut. Man har da vel litt skyldflelse etter det?

Med engang jeg kom tilbake begynte jeg pakke, og vertsmor sa at det kom til bli middag senere. Jeg bare smilte og sa ok, p japansk, jeg vet ikke hvorfor det plutselig ble japansk, tror jeg var litt i sjokk. S gikk jeg for spise, og jeg klarte jo det med tenke at ingenting var feil.

S begynner de snakke om at de er s lei seg, at de kommer til savne meg mye, og at jeg nr som helst er velkommen tilbake hit, men at det er til mitt eget beste, s jeg kan ha det mer gy. Ogs at de hper den nye vertsfamilien min tar meg med p ting som de ikke fikk til.

N var jeg forvirret. HALLO? DERE KASTER MEG JO UT???

Jeg spurte litt snn forsiktig om dette, og den reaksjonen med at det ikke er at de ikke vil ha meg her, slettes ikke, det er bare det at de fler de ikke har tid til meg, og at de fr drlig samvittighet for at jeg alltid er hjemme alene, og de tror jeg ikke har det gy her. De tenkte visst over det lenge, og s bestemte de seg vel dagen fr i gr at det er bedre for meg bytte vertsfamilie.

Jeg er i grunn ikke trist lenger n, for jeg har nemlig tenkt tanken fr, helt fra begynnelsen av. Faktisk, hadde det ikke vrt for at de konstant lovte at nr Yumi kom hjem kom jeg til ha selskap, hadde jeg byttet etter den frste mneden. Men jeg ventet p Yumi, og ble der i 3 mneder til juni...

Men Yumi er aldri hjemme hun heller. Rundt denne tiden var jeg allerede for knyttet til skolen til selv ta valget om bytte. Det er aldri garantert at man fr bli p den samme skolen. Detter er det jeg er redd for n.

Kun i det siste har jeg begynt virkelig snakke japansk med folk, noe som har bragt meg nrmere s mange, jeg tror aldri jeg har hatt s mange venner noen gang i hele mitt liv. Jeg kan ikke huske noen gang bare kunne se meg litt rundt og finne noen snakke med et sekund senere. Folkene her er s varierte, det er alltid noen nye mte og jeg fler at jeg ikke har ftt gjort nok.

N sliter jeg i grunn veldig bare med den redselen for bytte skole. Jeg har s mye jeg skulle ha sagt til s mange, og kun 1 uke er rett og slett ikke nok tid til samle opp alt motet til si det. Jeg har jo den planen med gjre alle sykt ukomfortable med den trefulle avskjeden min... En uke er ikke nok.

P lrdag er alts tiden ute. Da m jeg dra. Jeg har planer om virkelig st p. S lenge jeg er i Kanagawa eller Tokyo burde det g bra med skole. Det st opp klokka 6 for ta tog klokka 7 og sitte der en time er jo noe jeg gjr med bussen i Norge hver dag uansett. JEG ER VILLIG TIL ST OPP KLOKKA 4 OM DET S ER NDVENDIG, JEG VIL IKKE BYTTE SKOLE.

Ikke n som jeg endelig har funnet plassen min, n som det fler som hverdag, n som jeg endelig er komfortabel med ALLE i klassen. Ikke n.

Men jaja, det kan ikke hjelpes. Har ikke noe valg. Til sist vil jeg bare slippe av sangen jeg hrer p for gjre det bedre. :)

U-KISS - 0330

Hyougensai del 2: Sndag

P sndag skjedde det noe som aldri har skjedd meg fr... Jeg ble for sen. Jeg var heller ikke den eneste som ikke fikk plass p den siste bussen fr man m vente 15 minutter p den neste. Jeg kunne faktisk ha skvist meg inn, men jeg vil heller vre for sen, for vre rlig. Jeg kom da fram til slutt, og lreren sa med en gang at det var greit, s da gikk det jo fint!

Etter den korte homeroomen, som jeg ikke fikk med meg mye av, s gikk vi rett ned til den store salen. Skuespillet vrt var nemlig klokken 09:30, alts det frste som skjer p hele dagen... Det var ikke s mange som kom... T_T Men vertsfamilien min var da der! Jeg s de ikke, for de mtte dra rett etterp, de hadde egentlig ikke tid, men de var der. :D

Jeg har ingen bilder av skuespillet, naturligvis, og jeg har ikke sett noen bra heller... S... Oops? :D

Men, skuespillet til min klasse, 4C, hva handler det om, mon tro? Skuespillet vrt er:狼少年 ~嘘と愛~ (Ulv, ulv! ~Lgn og Kjrlighet~) og handler om en gutt som ikke fr nok oppmerksomhet, og sskene hans gjr alltid ting bedre, spesielt akademisk. Han sier dette til vennene sine, og de foreslr at han lyver litt. P den mten blir moren hans stolt, og alt blir bra...

Og det gjr det, og fordi det funker s bra, gjr han det igjen, og igjen, og igjen... Og det gr over styr. Til slutt vil ingen ha noe med han gjre lenger... Ogs begynner faren bli sint p resten av familien, fordi de bare dytter han vekk p den mten, og s begynner de planlegge mot den gode slutten, og det slutter med at hovedpersonen sier at han har bestemt seg for ikke lyve mer.

OOOOGS har vi de mange mellomhistoriene, comic relief scener, som skal gjre det mer morsomt. Vi har for eksempel scenen der storebroren slr opp med kjresten sin, som er komisk nok bare ved at kjresten er gutt, i skjrt og parykk og alt, og det at han FAKTISK slr han andre nr de slr opp. Det ble ikke gjort p vingene, s selv vi bak scenen ble overrasket. De hadde visst planlagt det seg i mellom! :o S kommer det noen andre og ler av ham, snn "Oi, han ble visst dumpet! Stakkars!"

S, selvflgelig scenen der jeg og en annen dude gr forbi, og jeg nevner at vi har prve i engelsk, og han sier han ikke har pugget i det hele tatt, men siden vi har bodd i utlandet s gr det jo greit, og jeg sier "det stemmer!" eller "Sou ne!" FIKK GANSKE GOD LATTER. JEG ER STOLT.

Ogs to fiskere som krangler om hva de skal spise til middag, s fr de fisk begge to og bestemmer seg for sashimi.

Jeg har ingen bilder... ;_; ;^; ;_; TT_TT

Etter det s gikk jeg rundt p noen ting de har i klasserommene igjen, var p Kumon Technology Workshop, hvor de drev med roboter. Det er klubben til Yumu, forresten. Visste ikke vi hadde teknologi klubb... S var jeg ved Media Mix Club, hvor jeg gjorde litt ditt og datt, og jeg fikk noen til tegne Kuroko for meg, men jeg glemte hente den, s den ligger nok fortsatt der... ;_;

OG S GIKK VI FOR SE LINK, som jeg forresten er stor fan av n! De er ekstremt flinke! :o

Og jeg filmet de jo, selvflgelig... Men jeg fikk ikke med meg encore delen... ;_; Uff...

Forresten, IT SHAKES SO MUCH BECAUSE I'M HAVING SERIOUS BUG ISSUES. Om du ser p videoen kan du se at de p scenen sliter av samme problem! Det er en del der jeg gr snn Eeeeeeeuuuuhhhhhh og kamera gr mot himmelen. Det var det strste flyvende insektet jeg har sett i hele mitt liv og det kom rett mot ansiktet mitt. D:

Men her er videoen! (P.S: Den er "unlisted" av en grunn, vr snill ikke del den videre vekk fra denne siden. Takk.)

Det er koselig at de faktisk ser p kamera noen ganger. :D

Da det var over, etter det spiste all minneplassen p kortet mitt, dro vi for se Bloddy Phoque. Og... Kan vi bare snakke om dette navnet et yeblikk? Du skjnner, jeg, og de fleste andre for den saks skyld, var helt sikker p at de kalte seg Bloody F***, til de sa det var Bloody PhoQUE, som spanske hva sin que... Etter de forklarte det utbrt alle som skrek Bloody F*** Bloody F*** You istedet. MEN DET ER GENIALT, FOR DET KAN UTTALES BEGGE VEGER! MEN DET UTTALES IKKE SNN I DET HELE TATT! xD

Etter det gikk jeg med STOP EBOLA igjen...

Vil beklage til Silje for at jeg stjeler bilder. Unnskyld. :( It's revenge for my face.

Og som du ser, det der er en bjrnegris. Det er ikke en bjrn, men det er ikke en gris, heller.

Mens vi sto der fikk jeg ogs sett ROFLism, som er gutter som danser, med masse komedie innebygd i talent. Flinke!

S gikk jeg for se frste delen av potato chips, selvflgelig, men s mtte jeg g, for jeg hadde opprydding i den store salen. Uff...

S brass band fr opprydding, for vi fikk beskjed om at vi mtte vente gjennom, s mtte vi bre alle kulissene vre opp trappa, og jeg slappp heldigvis g ned igjen, for vi fikk med oss alt, ogs... Rev vi istykker alt. Alt det harde arbeidet. Det var en virkelig tom flelse. :(

Jeg sa tidligere at jeg var en av de f uheldige som mtte bre stoler og pulter ut av klasserommet sist gang, og jeg var jaggu en av de uheldige som mtte bre de ned ogs. Og vi var bare fire denne gangen. LA MEG BARE SI AT DET BRE TUNGE TING NED MASSE TRAPPER ER UTROLIG SKREMMENDE. Og tungt, jeg har fortsatt vondt i armene. S mtte vi koste klasserommet, ogs.

S var det finale, hvor vi fikk vite hvem som vant beste skuespill og alt det, men stolene hadde blitt ryddet vekk fra den store salen, s vi mtte sitte p gulvet igjen. Alle var s slitne at vi satt klengt inntil hverandre hvordan enn folk syntes var komfortabelt. Har aldri sittet s tett innp folk og ikke brydd meg i det hele tatt. o.o

Fra r 5 var det C-klassen som vant beste skuespill, og fra r 4 var det B-klassen som vant. DET ENESTE JEG IKKE S, OG DET VAR SIKKERT BEST. Jeg er trist. Og de skrek skikkelig hyt. Jeg var glad p deres vegne, selvflgelig, men JFC jeg var sliten. xD

Etter det ble det tatt mange bilder, og jeg er p s mange folk sine bilder som jeg aldri kommer til f se n, men det var gy!

S dro jeg hjem, og jeg var ekstremt utslitt, rett og slett, jeg klarte s vidt st. Jeg hadde ogs veldig flaks med at jeg fikk sagt replikken min i gr, for i dag hres jeg ut som en kvalt and, er snrrforskjlet. Jeg er ikke direkte syk, bare snrrete og har vondt i halsen og hoster.ಠ_ಠ Akkurat som jeg er hver eneste hst hjemme! :D

Og det var slutten p dette lille kapitlet.

Det er mandag i dag, og i dag og i morgen har vi fri fra skolen, som bare skulle mangle, har hatt kun en fridag p nesten tre uker n. ;_; Har vrt p skolen fra 8 til 4 hver eneste dag den siste uka, inkludert helga. S n skal jeg sove. GOD NATT! ~_~

Hyougensai Dag 1: Lrdag

Dette innlegget blir skikkelig langt, s jeg har bestemt meg for dele det inn i to. :)

S p lrdag og sndag hadde vi hyougensai p skolen, eller kulturfestival, som bunkasai.

Jeg fikk ikke sett alt som var se, det var utrolig mange skuespill og andre ting som hadde blitt satt opp, og jeg var ganske opptatt opp det igjen, med inkai sin "Fair Trade" sak. Jeg skulle egentlig selge kjeks, men endte med gjre alt annet, i grunn. :p

Frst s hadde vi en samling i den store gymsalen p bunnen av trappa som jeg hater s mye, som var som homeroom. Vi satt som alltid sortert etter klasse, men siden C-klassen sin plass var litt rar, vi ble delt p midten, ga lreren opp p prve dele oss inn i nummer sa vi kunne sitte hvor vi ville! S jeg satt med Kana. :D

Og mens jeg allikevel driver stjeler andre sine bilder fra facebook (lagrer dem ikke, HTML for life, just sayin') s kan jeg vel legge til noen av sakene vi s der vi sto.

Hele festivalen handler nemlig om at de forskjellige skuepillene og showene skal kunne promotere seg selv, s alle hadde en snn liten sketch sak gjort klar. Og jeg ble fortalt at mengden gutter i skjrt var spesielt hy i r, med store deler av fotballlaget og omtrent en i hver klasse. Selv i klassen vr sin hadde Kawabe rolle som jente. :o

Vi satt fint p kanten, s her har vi noen av de interessante folkene som sto i k rundt oss:

B-klassen! De hadde et skuespill som er basert p dramaserien "Legal High", og ble kalt4ビーガルハイ som basically er 4B-gal High. Jeg trodde faktisk det var 4 Beagle High fr jeg skjnte referansen. Oops. Og ja, blondien er gutt, naturligvis.

Her har vi en av de tre sm grisene og Rdneihette fra A-klassen. Tittelen p skuespillet dems varヤカンずきんちゃん. Akan er da en mte so nei p, p kansai dialekt, tror jeg det var og, og hele tittelen gr ut p ordspillet mellom aka (rd) og akan (nei). (Mer om selve skuespillet senere)

Resten rakk ikke Kana ta bilde av. xD Jeg er bildetyv, lolol, ingen sine bilder er trygge. >:) (Neida, jeg har spurt... De fleste. DUNDUNDUUUN.)

S kan vi ta det jeg gjorde p festivalen! Jeg startet tidlig lrdag med f ansiktet malt. Yup. Jeg fikk malt en grnn sommerfugl p det venstre kinnet, og den ble skikkelig bra. Den var halvt skjult av hret mitt, s fikk veldig mange sprsml om hva som var p kinnet mitt, og en del "kawaii!" responser nr jeg viste de. Det med ansiktsmaling er egentlig noe barn gjr mest, men nr jeg frst var der, s hvorfor ikke? :)

Etter det, s var det en sak som ble kalt "Jalapeo Bombards" (ハラペニョボンバーズ, er ikke sikker p om det siste ordet er riktig. Det er vanskelig forst...) som er et komedieshow av to gutter p trinnet mitt. Han ene i A-klassen, samme person som grisen ovenfor, og (tror) han andre i D-klassen. De gjorde for eksempel narr av at skolen vr i grunn ikke er internasjonal, selv om alle skal ha det til hres snn ut. De sa noe p engelsk og endte det med "Wow! International!"

Det gikk ganske fort, s jeg fortso ganske lite av det, for vre rlig, men det var ganske morsomt se p allikevel! :D

ETTER DET s var det LINK, som er et acoustic band som bestr av fire gutter p trinnet mitt, en som gr i min klasse og fikk meg il love se p, som er grunnen til at jeg var der til begynne med. De hadde opptreden p sndag ogs, og det var s bra at p sndag filmet jeg de faktisk. :D Vil dette si at jeg skal vise dere videoen?? Hmm, det vil da si at jeg m laste den opp p youtube, sette den som unlisted s man trenger linken for finne den og s legge den ut her. Det har jeg faktisk gjort, s se fram til det i innlegget om sndag!

Jeg kjenner ikke de to frste fra venstre, vet at han frste heter Taigo, siden han er i mange av klassene mine, han andre vet jeg ikke hva heter engang, veldig flink til synge, han har synget hele uka, men han har litt jentestemme, han gr i B, s er det Higashi som gr i min klasse og Reo som er skikkelig grei, husker ikke hvilken klasse han gr i. Enten A eller B. Hadde vrt veldig gy om det var A, da hadde det vrt A, B, C og D ;p

Etter det gikk jeg og Kana til 3B sitt klasserom, som var okkupert av Kyudo klubben, og de hadde noe som de kalte Q道! (Qdo) som innebar skyte sikrede piler p papp-plater med Q-er p, og s fr du et sprsml. Jo strre ml du treffer, jo vanskeligere sprsml fr du, tror jeg de sa, men jeg traff den store femkanten, og de spurte hvor World Cup-en ble holdt i r... Du m bo under en stein om man ikke fr meg seg det...

Er mulig det noe mer avansert med den forklaringen av hva slags sprsml det var bak de... Jeg hrte ikke s nye etter p reglene, jeg hrte "Skyt pil. Treff. F sprsml. Svar." Og var fornyd med det. >_> Ahahaha... haha... ha...

Uansett, jeg vant da, s jeg fikk en st liten hjemmelaget pin, svart og hvit mlskive, med farge bak, som man kunne velge, og jeg valgte selvflgelig grnn. For falle litt av sporet, ble jeg litt sjokkert over at alle vet at yndlingsfargen min er grnn, helt til jeg tenkte p det... Jeg mener, pennalet mitt er grnt, blyanten min er grnn, viskelret mitt er grnt og jeg har tidligere skrevet om det p instagram. <_< Yeah, jeg er litt treig i toppen i det siste.

S var det Fair Trade, hvor jeg egentlig skulle selge kjeks, men klokken 13 var det allerede tomt. S da gjorde jeg og Chiako noe annet... Vi gikk rundt med sm bjrnegriser (For det var ikke en bjrn, men det var ikke en gris, det var noe i mellom...) og samlet inn penger til stoppe Ebola.

Det var utrolig flaut de frste minuttene, men s falt jeg liksom inn i rollen, og jeg fikk da samlet inn en god del! Vi hadde noen frsteverdensproblemer, i og med at vi samlet inn s mye at de sm bjrnegrisene var s tunge at vi fikk vondt i hndleddene av st og holde de. Var ogs veldig mange som tok bilder av det, spesielt lrere. Mange i klassen ble ogs sjokkerte nr de s det... De forventet vel at jeg ikke kom til gjre noe spesielt produktivt hele dagen...

Fikk ogs sett PokEr faCe mens jeg sto der, som er en gruppe jenter p trinnet, to i min klasse, som danser. Jeg ikke planlagt se det, s det var gy at jeg fikk det med meg allikevel! :D

S var det over, og jeg hadde avtalt tidligere se 4A med noen venner, s da var det ned trappene... Jeg kan aldri f sagt nok om disse trappene, jeg er sikker p at dere ikke forstr, det er forferdelig. FORFERDELIG, SIER JEG.

4A sitt skuespill var utrolig morsomt, har bilde av rdhette og grisen ovenfor, for se mer bilder av A-klassen foreslr jeg hoppe over til Silje sin blogg! Hun kommer sikkert til skrive en del der!

Men kort sagt, historien begynner med jegeren, som liker rdhette (Lily), s han spr ulven om hjelp s han kan se kul ut f rdhette til like han, men en prins (Ken) kommer gir rdhette blomster og flrter, s kommer bodyguardene hans og kjefter fordi han er borte, s sier jegeren at han driver flrter med rdhette, og bodyguardene kaller han player, og drar han med seg, s kommer plutselig kaninen fra Alice i Eventyrland ut av intet, som leter etter rdhette, s kommer dronningen (Misaki) dra AiE, og spr kaninen om han har funnet henne, s tror hun rdhette er Alice, selv om kortene sier at det m da vre feil, de ligner ikke i det hele tatt, noe dronningen ikke hrer p, og et sted inni her kommer de tre sm grisene, (Junnosuke, Naoki og en jeg ikke kan navnet p, oops) husker ikke tidslinja s godt, de funket som comic relief, s havnet rdhette i fengsel, s kommer jegeren og ulven for hjelpe, og ulven er skikkelig sterk og banker alle.

Etter dagen er reddet, ber jegeren rdhette med ut, men rdhette sier hun allerede har noen hun liker, og det er ulven! Ulven blir forskrekket, og sier at han er jo en ulv, og rdhette sier det ikke spiller noen rolle. S kommer Alice (Silje) fram, og begynner snakke til ulven, og rdhette spr hvem det er. Ulven sier s at Alice er kona hans, og de gr lykkelig av scenen. Jegeren gjentar at han liker rdhette, og rdhette faller p knrne og roper ut "AKAN!" eller "NEI!" og det tar slutt. Satt og lo ganske mye. :)

Etter det var det 4D sitt skuespill,ジャスティス!~俺らは世界を救えるか~ (Justice! Vi skal redde verden.) Dette handlet om heltene, Justice, som var kledd i regnbuefarger, og de onde som var kledd i svart. De sloss... Og... Det er egentlig det... YEAH! Men de hadde en janken (stein, saks, papir) sak, hvor begge sidene fant en i publikum som de tok med opp p scenen for spille. Men yeah, det var det. Det var utrolig morsomt! :D Var nok mest siktet mot komedie, tror jeg.

S rakk vi s vidt slutten av Kumomelo, som er som en sangkonkurranse.

Rakk se dette! Det er Ea fra min klasse og Yuka fra D-klassen, de sang Rolling in the Deep av Adele, og jeg fikk gsehud, de var utrolig flinke! :o

S var det slutt, og vi gikk tilbake til, skrev nesten klasserommene, men klasserommene ble brukt av andre klasser, s designerte deler av gangen, og s ned for se ettershowet del 1, som var valgfritt, men alle vil jo selvflgelig se det. :D

Det annonserte de noen priser og snt, hrte aldri hva de sa fordi det var s mye skriking og trommevirvel greier, og de som vant fikk spille igjen! Har ingen bilder av det... Jeg var for opptatt med joine skrikingen og trommevirvlingen...

Mange hadde ogs lightsticks, som de fikk fra jentene i r 5, de som spiller i bandet potato chips (kreativt navn, omg) jeg har ogs en del! :p

Det var ogs en konkurranse for beste plakat, og klassen min vant!!! Jeg hadde ikke bildet av det, s jeg stjal dette fra Silje. Shamelessly. c:

Ulv, ulv! ~Lgn og Kjrlighet~

Og s var dagen over, og jeg ble med Silje for dra hjem, men vi var frst innom kantina. Det er forresten en liten butikk der. INNI kantina.

Unnskyld bildekvaliteten... Men du ser jo hva det er uansett. Vi gikk ikke inn her, vi gikk til vending maskinene for kjpe drikke. Jeg kjpte Fanta med mangosmak! ... Som jeg fortsatt har igjen av, for jeg klarer ikke drikke den opp. Det smaker sukker og grantre med ettersmak av smertestillende. :s

S var det hjem, etter en lang dag, og herregud jeg var sliten... Men det var langt i fra over... Flg med i neste innlegg for del 2! :D

MER forbereding...

I dag hadde vi ikke timer i det hele tatt, det var ren forbereding til kulturfestivalen... Og n er jeg s godt som dd, jeg har aldri vrt s sliten i hele mitt liv. Jeg har gtt og gjrt ingenting, s stresset veldig og jobbet masse, s gtt og gjort ingenting igjen, og det er ingen steder man kan sette seg ned, heller, for klasserommene brukes til noe annet, s derfor holder vi til i gangene... Yeah, det hres veldig flt ut nr jeg sier det snn, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hvordan det funker... M ta bilder av hele skolen og alle rommene en dag... Orker ikke g inn p det n...

Rollen min har blitt oppgradert igjen, s n har jeg to replikker. Det vil si at jeg har en rolle stor nok til sto i den fremste linjen nr vi skal si takk. YAY!

Dagen i dag har jeg vrt veldig effektiv. Og ueffektiv, samtidig. Jeg har jo jobbet, men har ogs ventet masse, og har for det meste brukt hele dagen p tulle med Kana og Yumu. Vi har vrt snn "Jeg kan gjre dette, kan du?" I hele dag. For eksempel lage blge med armene, rre p det ene yet mens det andre str stille og sl hjul. Jeg kan de to frste, men ikke det siste. Det klarte faktisk ingen av oss. :p

Mens vi sto og tullet s drev Junpei tok bilder, og da dukket plutselig Fujita opp med en snn lekepistol, og vi fant fort ut at selv om det er lekepistol er det skummelt om folk holder den nr hodet ditt. Ikke fordi du tror det skader deg, men fordi den lager hy lyd og du frykter for hrselen. Vi sto der en stund, og folk ble "skutt" og ALLE lekte at de ble truffet. ALLE. Om du hadde gjort det i Norge hadde folk bare sett rart p deg.

Fikk ogs sjokkert noen folk ved kjenne en "senpai" fra fotballklubben. Han gik forbi og begynte casually snakke til meg, siden jeg sto s fint rett ved trappa og spilte fotballspill p telefonen, (Er ikke avhengig av Football Manager i det hele tatt, neida) og Higashi og Kawabe kom bort og var helt snn "Kjenner dere hverandre? Hvordan?" VIVA LA INKAI (Internasjonalt Elevrd)

S nr vi skulle hjem hadde vi short home room, og jeg satt ved Midori og Nakamura og Nagatsuka sto rett ved siden av, og Nagatsuka slo (ikke hardt, da) meg plutselig i hodet med en pinnesak, og nr jeg snudde meg mot han s lot han som det ikke skjedde. Et minutt senere gjorde han det igjen. Jeg kjenner han ikke s godt engang, s vidt jeg har snakket med duden, ogs slr han meg i hodet med en pinne. WTF?ಠ_ಠ

S hadde jeg egentlig tenkt til dra hjem, trodde vi var ferdig, men jeg mtte p Chiako p vegen, og hun viste meg stedet hvor vi skulle selge sm bokser med kjeks, smo hun har pyntet, og det er masse internasjonale greier der, og det er en plakat med navnene til alle utvekslingselevene som har vrt p skolen. :D Ble ogs bedt om finne et bilde som kan henge der, noe som kan vise seg vre litt vanskelig, for jeg har ikke tilgang til printer. Vi har printer, men den er begravd i papirer og greier, s jeg vet ikke om den funker. o.o M sprre senere.

Vertsfamilien spr nesten hver dag om programmet til festivalen, noe jeg ikke har. Folk sier jeg m se p nettsiden, men den er p Japansk og jeg finner det ikke, og ingen kan fortelle meg det heller, virker det som. "se p nettsiden." JFC TROR DU IKKE JEG HAR SJEKKET ALLEREDE!?

S skulle vi egentlig ve mer, men jeg sa som s at jeg var for sliten. Jeg hadde tenkt til g gjennom, men s var Silje ferdig, og de trengte meg jo egentlig ikke, og vi skal ve i morgen ogs, s da dro jeg bare. Og jeg har virkelig mrke ringer under ynene, jeg la ikke merke til det fr jeg kom hjem.

Jeg er sykt sliten og vil bare sove, men det er en god type sliten, fler virkelig jeg har gjort noe! Klokka er 22:05, s skal legge meg. Ha en fin dag/natt/morgen/kveld videre! :D

S kom tirsdag etter stormen...

S i dag var i grunn helt vanlig skoledag, den begynte vanlig og fortsatte vanlig, men jeg var glad hele dagen, av en eller annen grunn. Og jeg har ikke kosteplikt lenger, og det er alltid grunn til feire! ... Bortsett fra at det er full vasking i morgen, da. Igjen. yay...

Det er visst noe kort dag igjen. Jeg tror jeg har begynt bare godta at jeg aldri kommer til bli fortalt ting ordentlig, og er vant til bare flyte med det. Jeg er sikker p at for hvem som helst andre virker det som om jeg har full kontroll p alt jeg gjr hele tiden. Men jeg har faktisk ingen anelse. En dag kommer jeg til faktisk bry meg... Men i dag er ikke den dagen, sorry life.

Jeg har ogs kjpt nye klr, Kommer sikkert til kaste det meste jeg har i klesskapet hjemme, og mye av det jeg har her kommer jeg ikke til ta med hjem, med mindre det er komfortabelt, eller jeg tror noen andre vi ha det.

Jeg kan ikke huske ha veid s lite fr. Jeg ser ut som jeg gjorde i 8. Klasse, det er som om jeg har blitt yngre! Jeg kommer ikke over at hendene mine og armene ser helt annerledese ut. Jeg forstr hvordan jeg kunne bruke gensere som ikke gr helt ned fr, det kunne jeg nemlig ikke i fjord, fordi mage tyt ut, men jeg kan det n. Jeg fant ut at klr jeg har hatt lyst p fr plutselig er mulige kjpe, og stiler jeg aldri kunne bruke er plutselig mulige. Og n som jeg har ftt bygd opp en klessamling selv, s er det hele min stil. Jeg har ogs kjpt en gigantisk smykkeboks... Hva det var jeg tenkte der kommer jeg aldri til finne ut, det er det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv. :( Jeg kommer til mtte bruke en haug med penger p sende pakker, hvem vet hvor mange kilo det er... Forhpentligvis fr jeg ihvertfall alle klrne med i kofferten.

Skal g gjennom greiene jeg har kjpt senere, akkurat n har jeg ikke mer si om i dag, jeg vil bare legge meg. SPISTE SPAGHETTI TIL MIDDAG, THO... Som ikke var spesielt god... Ikke si det til vertsfar, da blir han sikkert lei seg, siden matlaging er hobbyen hans, men han er ikke spesielt flink til det... *skutt fordi jeg er utakknemlig*

OK, det er ikke vondt, det smaker kantinemat, ikke helt som man vil ha det, men fortsatt veldig spiselig. Tror jeg merker det mer i det siste fordi det er det samme hele tiden...

Men yeah, skal legge meg. Blitt lei av dele ting om meg selv, og da er det ille. God natt! :)

Og lrdag og snda var jeg... P SKOLEN!?!?

P lrdag var rutinen veldig annerledes fra den er p vanlige lrdager. Frst av alt fordi jeg mtte p SKOLEN. Vi holder p med ving og snt til Hyogensai, eller kulturfestival, hvor vi skal ha skuespill, forresten, og da m jeg selvflgelig vre til stede for vre "Random person som gr forbi #2". (Fra og med i dag har jeg faktisk blitt oppgradert IGJEN. Det begynte med at jeg skulle flytte ting mellom scener, s til at jeg bare er statist som gr forbi, og n fr jeg mest sannsynlig replikk. YEAH! :D)

Snn gikk jeg kledd p lrdag og sndag. Dette var alts fr vinden og fuktigheten besteme seg for myrde hret mitt. Dette er klr jeg hadde med meg, siste gang jeg bruker de p LENGE, vil jeg tro! Har nemlig nye klr! Skal avslre de nye plaggene etter hvert som dagene gr!

S yeah, som den personen som gikk forbi s fikk ikke jeg gjort s mye at det gjr noe, s jeg endte med tulle rundt med randome folk istedet, Vi har et bord i den ene scenen som sto framme, siden resten av skuespillerne vre bestemte seg for komme sent, nesten alle sammen, srsly, s satt vi der og bestemte litt ditt og datt... Og s begynte vi med jenteprat, siden Yumu var den eneste gutten der. Han stakk av rundt da vi begynte snakke om hvem av guttene jeg syns er kule i klassa, haha. :p

Ikke at det er en hemmelighet, den jeg liker gr nemlig ikke i min klasse, og nok folk vet hvem det er n, og jeg har en flelse av at noen har latt det glippe, for han STIRRER noen ganger. He knows. I know he knows. Og jeg grter p innsiden. Jeg har ftt det sprsmlet s mye i det siste, og det m jo vre fordi noen har skytt om at de vet hvem det er. Og for vre rlig, har jeg litt lyst til at han skal finne det ut, for det er bare 3 mneder igjen, ogs er jeg borte, s selv om det gr veldig galt, s er det ikke s farlig?

Jeg vet det er veldig egoistisk av meg tenke snn, og det er ogs feigt, men om ikke noe annet kan han ha noe skryte av etter jeg drar. Jeg kommer ikke til si noe, da... Det er ogs litt morsomt se OM de jeg har fortalt det til som slipper opp. JEG HRTE FORRESTEN AT YUMI SA DET TIL KAWABE. JEG KJENNER IKKE KAWABE ENGANG, HVORDAN VGER HUN. (Ikke at det gjr noe, Kawabe er for opptatt med sove hele tiden til si det videre uansett. Han er lillebror-grom. xD [GROM - Betyr st, men kan ikke brukes i sammenhengen hvor du finner noen attraktiv som ordet st ofte kan bety. En kattunge er grom, sm barn er gromme, duden du stirret p p bussen er st. #HEDMARKSDIALEKT ) Hun hvisket p Japansk, og trodde jeg ikke hrte det og ikke forsto men OH-HO. Jeg hrte det Yumi. Jeg hrte det. I'm keeping an eye on you.ಠ_ಠ Faktisk, alle som vet det. Det vil si, Yumi, Yumi, Yumi, (Populrt navn, jfc) Miyu, Midori, Chisa, Airi, Moeko og Silje... I'm watching all of you.ಠ_ಠ And ____, I'm watching you too, but for other reasons.ಠvಠ

HVEM ER DET KRISTIN LIKER? NAGATSUKA? TAKA? SHOU? NOEN HUN ALDRI HAR SNAKKET OM???

HIGH SCHOOL MUSICAL 4: THE JAPAN EXCHANGE, UTGIS KANSKJE I LPET AV RET, BARE P LOSTNAME KANALEN!

(Det med high school musical er forresten en inside joke. Hele skolen er high school musical sett verdig.)

S gikk jeg rundt og gjorde... Vel, ingenting, en liten stund, s kom Silje og plaget meg fortalte hva A klassen holdt p med, snakket om en slags festival p Universitetet i Tokyo, og dro meg med for spise, og vi snakket om den fancye telefonen min, som jeg n skal kjpe deksel til, ble offisielt bedt med p den Tokyouniversitetsfestivalsaken, vet ikke helt hva det er, tror det er noe internasjonale greier av noe slag. OH WELL, IT'S AN ADVENTURE. :D

S stakk de, tror kanskje det var n vi begynte ta bilder og slikt av skolen... Det ble ogs tatt bilder av meg, og det er den eneste dagen p lenge jeg har sett ut som huldra, OG ALT LIGGER P FACEBOOK. Ikke mine, da, siden jeg legger ikke ut s mye p facebook, til alle sin store fortvilelse. Ahahahaha!

Legger det ut sammen med alle festivalbildene. Jeg tok nesten ingen bilder p sportsfestivalen, s n skal jeg ta MASSE. :D

Men her er da noen bilder fra dagen:

Mitt klasserom, snn det str etter man koster gulvet. Her satt vi alle og gjorde ingenting mens vi ventet p skuespillerne. Og Natsumi! Tok bildet p tull, men det er s eid, s jeg fikk tillatelse til beholde det. :3

Mitt trofaste limegrnne pennal som jeg kjpte for 30 kroner p Nille salg! Har hatt det i 2-3 r n. :D


Drlig kvalitet, men bilder fra sportsfestivalen. P det verst til hyre vde vi p dansingen, og jeg forsto jo ikke en dritt, og det er s tydelig p bildet, jeg dr av det. :p

Sportsfestivalen! Jeg er synlig p ukomfortabelt mange bilder her. Hadde det vrt i Norge, hadde jeg ikke vrt med engang. I Norge var jeg aldri med nr folk tok randome bilder, i Japan er jeg alltid med nr folk tar randome bilder.ಠ_ಠ

Le fancy trapp.

Ze Kumon Kaidan Kokusai Gakuen. KUMON TRAPP INTERNASJONAL SKOLE.

"Don't go into the light!" Det er ikke lys i gangene nr det er helg. Er litt skummelt steder hvor det ikke er vindu. c:

Veldig fint lite omrde rett ved utgangen. Gr man forbi kommer man til volleyballbanen og... EN TRAPP SOM GR HELE VEGEN NED. AV STEIN. Tenk falle ned den, det er snn 7 etasjer rett ned. O_O Er ogs noen trr som mister kongler eller ntter eller hva enn det er som jeg har brukt store mengder av en uke for litt siden til koste opp. Hrlig. Mtte koste i trappa. Flott.

Klokka over inngangen! Elsker den av en eller annen grunn. :D

Tonbi! Det er som en haukemke. Det er en hauk, men den oppfrer seg som en mke.

Sportsomrdet i bunnen! Fotballbane, tennisbane, hndballbane og lpebane.

Beach Volleyball bana! Det laget skolen er mest kjent for, de er sterke. Vinner masse, alts. :) Alle i denne klubben er skikkelig brune, men har hvitt rundt ynene p grunn av solbriller. Omvendte vaskebjrner. Ler fortsatt.

Utsikten! Fantastisk.

P Sndag var det egentlig bare stress... Jeg skulle egentlig ikke p skolen i det hele tatt, men da m de selvflgelig ringe si at jeg m hente permen min som jeg glemte p biblioteket, og istedet for la den vre igjen p biblioteket s tok en bibliotekkar den med hjem, og s var hun syk, og jeg har mye viktig der, s jo fr jeg fikk den tilbake jo bedre. -_-

S da var det opp 6 for f tak i permen fr kor, som begynner 10, og just my luck var hun kjerringa for sen, s jeg mtte dra og komme tilbake etter kor, og da mtte jeg vente litt til, og jeg var utslitt, s gikk jeg til klasserommet, hvor Silje plutselig var, pluss Moeko og han jeg liker, snakket med de litt, og jeg var s stresset da, og trtt.

Etter det ble jeg med til Silje, for om jeg dro hjem hadde jeg bare sovnet, og jeg vet at det ikke gr an sove bort mer tid.

Dro hjem til fr 17, tar ikke sjansen p komme hjem senere enn jeg sier, har ingen mter kontakte folk p utenfor, s det er litt skummelt om de bekymrer seg. O_O Om jeg hrer "Prv gjr bare littegrann mer enn ditt beste." en gang til kommer jeg til hoppe foran toget, eller dytte noen andre foran, jfc. (Jeg mener ikke det alvorlig, naturligvis, hadde aldri gjort noe snt o.o)

S gjorde jeg ingenting resten av dagen, og p mandag var vret forferdelig, s jeg gjorde ingenting da heller, men det gjorde ingen andre i huset heller, s da var det OK.

OG DET VAR TYFON IGJEN, OG DENNE GANGEN KNIRKET FAKTISK VEGGEN INNE P ROMMET! Det var litt skummelt i begynnelsen, men etter et par minutter var det mindre skummelt og mer at jeg ville at det sulle vre stille, det var midt p natta, og den klarte ikke engang vente til i dag, tirsdag, og vi hadde fri p mandag uansett. Du failet, tyfon. Den var sterkere, men det regnet mindre enn forrige gang. Det var bare brkete vind, i grunn. Var ikke s mange varsler, heller, siden det var p natta.

Innen det var morgen i dag, var det borte... S begynte i dag...

Se neste innlegg!

Forrige Fredag: "Jik-ken. Jikken. JIKKEN. It means experiment!" :D

S jeg skrev egentlig et veldig fint innlegg tidlig p lrdag nr jeg fortsatt husket det, men det var p telefonen, og det klarte selvflgelig telefonen slette... S DA FR VI TA DET P NYTT.

Jeg skal ikke snakke om hele fredag, bare den siste timen. Den siste timen har vi nemlig Chemistry p laben, som vil si at vi gjr eksperimenter. Vi har akkurat byttet plass, s jeg sitter ved en ny gruppe. Vi satt etter nummere fr, s jeg satt med Sumire, Saya og Midori... La meg tegne en stygg liten sak p paint om hvordan det med seter funket frste gang, andre gang var det randomt, s ikke forvent at jeg skal tegne det, bare nei.

Eyy, jeg tar tilbake det jeg sa om stygg, den ble faktisk ganske bra. WOOP. :p

Jeg er egentlig nummer 41 i klassen, men nummer 4 har vrt borte fra begynnelsen, s jeg tar plassen hennes nr det er stteordning. Det morsomme med det er at det gr i alfabetisk rekkeflge, s om jeg faktisk VAR ordentlig medlem av klassen, s hadde jeg vrt nummer 4 uansett! :o

S sitter jeg p den plassen der det str 25, p 26 sitter Asumi, 17 sitter Shou og p 18 sitter Moeko. Forresten, for falle litt av sporet, er det veldig gy tenke p hvor like Norske og Japanske etternavn er. Mitt etternavn er Brubakken, og for eksempel de jeg sitter med her er Lillevest, Gamleelv og... Jeg vet ikke hva navnet til hun siste betyr... -_- Jeg skal ta et innlegg om det senere, oversette alle sine navn til norsk. hohohohoho

Men ja, skulle faktisk egentlig sitte med Nagatsuka, Higashi og Iwakuma, p samme bord som jeg satt fr, men jeg er ikke like komfortabel med de, s jeg sa snek opp til lreren sa at det ikke fins noen nummer 41. MUHAHAHAHA. Men serist, med Nagatsuka og Higashi p samme bord hadde ikke jeg klart flge med i timen engang. Jeg hadde ftt noe til eksplodere. Det er serious business, vi har til og med labfrakker og vernebriller fordi det kan vre farlig. Noen bruker ogs munnbind. Med andre ord, folk gr til kjemitimen og ser ut som tannleger og skadedyrutryddere. YEAH.

Men s, tilbake til poenget. Denne timen ble veldig fort morsom, ikke fordi vi hadde eksperiment om gjre vanlig glass om til speil ved hjelp av kjemikalier, ekstremt interessant, men fordi Asumi absolutt skulle forklare meg hva alt er, og tvang meg til gjenta det hun as p Japansk. Jeg sverger, jeg kommer aldri til glemme at forsk p japansk er "jikken". ALDRI. Det er for yeblikket tirsdag, og vi ler fortsatt av det.

Asumi bestemte seg s for gi meg en "tour" av ting rundt der, og fortalte meg hva ting er. Jeg vet jo hva det er, jeg har hatt forsk p skolen fr. Gasnke sikker p at Asumi visste det ogs. Etter hvert ble det nesten en lek av det, og hun plukket opp randome ting forklarte meg hva det brukes til. Og jeg flte meg som en toring som nettopp begynte lre hvordan man snakker, jfc.

Og selvflgelig mtte vi jo hente kjemikaliene vi skulle bruke ut av strre flasker, og som asgt er jeg 2, s jeg fikk bare ta vann, og vi skulle bruke en snn skvisegreie s man kan dryppe ting, og hun forklarte hvordan den funker og var helt snn "s prver du!" Og alle som sto rundt lo jo som svarte, for JEG ER JO IKKE 2 JEG VET HVORDAN MAN GJR DETTE, OKAI.

Jeg skulle ha 12 drper vann, og Asumi, Moeko og Higashi (som sto i k for hente vann) begynte telle snn "one... two... three..." Og etter det kom til tolv fikk jeg applaus... Jeg har aldri vrt s flau i hele mitt liv, herregud. Men det var morsomt p samme tid, og det er litt fint komme godt nok overens med klassa til at s mange kan tulle med at du ikke forstr noe. :p

S det var Fredag... Jeg har ikke noe annet gjre i dag, s jeg skal oppdatere masse. UNNSKYLD! Men snn er livet sin gang, noen ganger oppdaterer man ikke, andre ganger oppdaterer man kjempemye. S, da sees vi neste innlegg? :D

Stress og Utslitning

I dag har jeg lyst til ta opp litt av den mrke siden med det vre her. De sm tingene som i grunn ikke er s ille, men jeg merker begynner bygge seg opp n. Ting jeg ikke har tenkt over som kanskje ikke er akkurat helt som de skal vre.

Skolen er fantastisk, n som jeg er vant til den. Jeg vet hvem folk er, jeg har min gruppe med venner og halvbekjente, og jeg trenger aldri sitte for meg selv med mindre jeg vil det, noe jeg merker er fint en gang i blant, jeg vet hvor alle klasserommene er, og jeg gr meg aldri bort lenger, og er aldri for sen. Jeg trenger ikke noen til vise meg hvor klasserom er, heller. Det er en rutine jeg har falt inn i... Men ikke ndvendigvis en rutine jeg liker.

Jeg hadde ekstremt mye fravr i Norge, fordi jeg rett og slett ikke hadde lyst til dra p skolen. I Japan har jeg vrt stlsett p absolutt ikke vre borte med mindre det er ille, og nr det frst ble ille s gikk det jo rett i vasken, og n drar jeg p skolen selv om det er ille. Har jeg ikke feber eller kaster opp, drar jeg, ikke noe snakk om det. Selv den forrige fredagen mtte vertsmor bruke lang tid p overbevise meg om at det var bedre bli hjemme. Men n har jeg den viljen til dra p norsk skole som jeg manglet fr. Jeg har merket hvor fint det er kunne flge med, stille sprsml og ta notater, bare slippe sitte der kikke p klokka hvert 5. minutt uten noe gjre.

Folk sier at jeg burde prve litt mer for gjre mitt beste, og hver gang jeg hrer det synker viljen til gjre akkurat det littegrann mer. Det har vrt s mange forventninger hele vegen, usannsynlige forventninger som jeg ikke har klart leve opp til. Ting jeg prver fortelle vertsfamilien, men de brster det av hver gang jeg prver snakke alvorlig. Jeg blir ikke p noen mte tatt serist her.

Jeg har sagt mange ganger at Japan er s motsatt Norge som det kan bli, og her er enda et eksempel p det. Nr man er 16-17 r i Norge, og selv fr det, blir man sett p som voksen. En person som kan tenke selv og har sine egne meninger og vet selv hva som er best for seg selv. I Japan, derimot, er du fortsatt et barn som ikke vet noe om verden. De eldre vet aldri bedre enn deg, og de bruker kulturen som unnskyldning til kunne se ned p de som er yngre. Du tror kanskje jeg overdriver, men nei, det er akkurat det de gjr. Likestilling er umulig her, siden alder og kjnn blir lagt s stor vekt p.

Selv i Norge er jeg av den typen som liker finne vegene selv. Jeg liker ta mine egne valg uten mtte sprre om rd, det er ingenting jeg hater mer enn nr folk forteller meg hvordan det er meningen at jeg skal gjre ting, nr jeg selv mener jeg har gjort det bra nok. Det er vel noe som sitter igjen fra jeg var liten. Jeg husker s godt at jeg gjorde s mye og prvde s hardt, men jeg var aldri bra nok. Det er en konstant vekt p skuldrene som ikke burde vre der. Hva skjedde med hele "Det viktigste er at du nyter ret!" greia de fortalte oss p begynnelsen? I det siste virker det som om det bare er stress med at jeg m lre mer av sprket og gjre mer.

For vre rlig, s er ikke alt s fint som jeg fr det til hres ut her. Jeg tar i grunn bare med det koselige, det som jeg har lyst til huske, rett og slett fordi det er det denne siden er her for, for at jeg skal kunne komme tilbake om noen r og lese det igjen for huske hvordan det var. Jeg skriver ikke for noen andre, jeg skriver for meg selv, som er grunnen til at jeg aldri holder tilbake p dumme spker og referanser som sikkert ingen forstr. Hvor mange ganger har jeg ikke brukt uttrykkene *bricked*, JFC eller tho, selv om jeg vet at de fleste sikkert ikke har noen anelse om hva det str for og hvilken historie det har?

Jeg er utslitt akkurat n. Det begynner bli tyngre puste. Jeg fler meg nesten kvalm. Det er som om kroppen min selv gr imot hele Japan akkurat n. Jeg teller ned dagene til jeg skal hjem, det er som et neonskilt i bakhodet som lyser opp at det er 94 dager igjen. Jeg VET at i morgen er det nyaktig 3 mneder igjen. Jeg trster meg selv med at tiden gr fort, og selv om jeg vil hjem, s vil jeg jo ikke dra fra alle folkene her.

Det er s vanskelig forklare. Jeg sa det mange ganger fr jeg dro: "Jeg vil heller angre p at jeg dro enn angre p at jeg ikke gjorde det." Og jeg str for det. I det siste har jeg nemlig begynt angre p det. Jeg tenker ofte at det kanskje hadde vrt bedre om jeg aldri dro. For jeg har mtt mange fantastiske folk som jeg ikke vil dra ifra, jeg har mange minner fra dette stedet og jeg vet jeg kommer til savne alt... S noen ganger tenker jeg at det kanskje hadde vrt bedre om jeg aldri visste om det. At jeg aldri mtte disse folkene. At jeg aldri s dette stedet. For da hadde jeg ikke savnet noe. Livet hadde bare fortsatt som det gjorde fr.

Jeg vet at nr jeg kommer tilbake til Norge kommer det aldri til bli som det var fr. Jeg har forandret holdning til s mange forskjellige ting, jeg merker det nr jeg snakker til fremmede at hele personligheten min er annerledes. Dette er ikke ndvendigvis en negativ ting... Men det fles som om jeg har blitt tvingt inn i det. Det er ikke en god flelse nr man smiler til alle, og en stemme i hodet er fullt klar over at du smiler falskt. Jeg har aldri gjort det, jeg smiler alltid kun nr jeg er glad eller noe er morsomt. Det er grunn til at folk mener jeg ser sur ut.

Jeg vet ikke, jeg fler at jeg har blitt dratt inn i systemet som jeg selv n mener er feil. Dette systemet hvor man sjuler det man egentlig fler.

Jeg savner det kunne si hva jeg mener hele tiden, uten vre redd for at det fr flger. Det kunne gjre hva jeg vil uten at noen mener det er feil, for det er det som er normalen. Jeg fler meg som en fugl under vann, jeg forstr at jeg bare m se p det fiskene gjr og flge det, jeg vet hva det er meningen jeg skal gjre, men jeg fr det ikke til ordentlig. Men det fles ikke riktig, p en mte. Jeg kommer aldri til kunne svmme s lett som de gjr. Jeg vil bare tilbake til lufta, hvor jeg kan fly fritt uten tenke over det, slippe lure p om det jeg gjr er riktig eller ikke, for alt kommer naturlig.

Jeg er utslitt. I det siste har jeg ofte tenkt det at jeg vil hjem, men samtidig har jeg ikke lyst til gi opp. Jeg fler ogs at det ikke er riktig av meg gi opp over s lite, nr jeg vet at s mange har holdt ut gjennom mye vrre.

Og jeg vet at 3 mneder gr fort. Det fles jo som i gr nr 3 mneder hadde gtt og det var 7 igjen. Det fles som i gr at sommerferien tok slutt, men det har allerede gtt over 1 mned. Det gr fort. Jeg vet at denne uken bare gr sakte fordi jeg tenker for mye. Jeg vet at jeg bare m puste dypt inn og akseptere at jeg m vente.

Jeg har alltid vrt tolmodig. Jeg har alltid holdt ut. Dette er ikke en situasjon jeg ikke er kjent med.

Tiden gr sakte for den som tenker. Tiden forsvinner for den som lar vre.

S hva gjr man nr man vil ta vare p tiden man har, men helst vil at den skal g? Man m vente. Man m lre g fr man kan lpe.

S jeg vile i grunn bare fr dette unna. Jeg har ikke tenkt til gi opp enn, men jeg vil ikke at folk skal tro det er kjempelett, heller. Jeg vil helst ikke glemme at det var vanskelig. Jeg kommer til vre stolt av meg selv nr jeg kommer meg gjennom det. Jeg vil ikke vre den som dro hjem tidlig. Jeg vil vre en av de med en fantastisk historie fortelle nr jeg kommer tilbake. Jeg ville vre en av de som holdt ut. S det skal jeg gjre.

Takk for meg, for i dag. ^_^

Hverdagen Tirsdag

I dag har det ikke skjedd så mye. Dro på skolen som vanlig, naturligvis, og skoledagen gikk som den vanligvis gjør. Så la oss ta litt om hvordan tirsdag i A-uken går!

Først av alt har jeg OC engelsk med 3C og 3D, som i grunn er helt greit, sånn rent bortsett fra at jeg er andreår high school elev som går første året på high school og nå og da er i 10. klasse engelsktimer. De gjør kryssord. KRYSSORD. D:

De gjør også en sak på begynnelsen av timen hvor læreren skriver opp noen bokstaver på tavla (sånn: b______ & c_____ is g_______) og man lytter til en tekst og fyller inn det blanke. Og en i den klassa som heter Rei klarer aldri å ta det seriøst, noe jeg ikke burde innrømme at er morsomt, men det er det. I dag spurte læreren hva c_______ kunne være, som var convection, som er damp som  blir til væske igjen...

Læreren spurte som så: "And this c stands for...?" Og Rei ropte ut "Constipation!" Og barnslig som jeg er, lo jeg av det. Læreren også, for den saks skyld. Jeg burde kanskje nevne at vi har den mest useriøse læreren jeg noen gang har vært borti i de timene. Ikke useriøs som at han ikke tar det han gjør seriøst, han er flink lærer, men useriøs i den forstand at han tuller mye og lar elevene tulle mye også. Og det funker jo fint, de er sykt gode i engelsk!

Etter det var det physics, hvor vi byttet plasser, vi sitter tre og tre på et bord, så nå sitter jeg ikke mellom Takumi og Hara lenger, heldigvis, det er sykt ukomfortabelt å sitte i midten, og sitter nå med Chisa og Hyugo, hvor jeg sitter lengst bort til høyre.

PLUSS jeg har Nagatsuka, Yumi og Takumi foran. Så jeg sitter altså med to folk som snakker til meg hele tiden, den eneste personen i klassa som kan engelsk, og personen fra svømmeklubben, som jeg er mer og mer involvert med i det siste. Altså klubben, ikke personen. Det er koselig! Nå blir ikke fysikk så kjedelig, heller!

Etter det var det A matte. Forstår ikke det, kommer heller aldri til å trenge å forstå det med utdanningen jeg tar hjemme, så legger ikke så mye vekt på de timene at det gjør noe. Jeg gjør det jeg kan, da... (Som er ingenting, har Kumon tekst for å ha noe å gjøre...)

Så Japansk... Og for å være ærlig, jeg begynner å bli litt småirritert på at læreren sitter og småsover mens jeg løser oppgaver. Vi har også begynt med en bok jeg har kjøpt selv. Med andre ord, kunne jeg hatt selvstudie og vært like produktiv, om ikke mer, for jeg hadde kunnet gjøre det på min måte. Og det kan umulig være akseptabelt at LÆREREN sovner i timene? Uff...

Så er det P.E, som er judo. Det er faktisk veldig interessant, men jeg er egentlig glad for at jeg ikke deltar lenger... Det er en del grep som jentene protesterte mot. Det er ikke sånn at jentene går mot gutta, og det er ikke så ille når det er mellom jenter, men forstår at det er ukomfortabelt når en person skal holde deg i bakken, en arm mellom beina og den andre over brystet. -_-

Så tilbake til homeroom, en kort time der, jeg har cleaning duty i klasserommet denne uka, så måtte gjøre det, så skulle vi øve til skuespill, noe jeg egentlig ikke trenger å være med på, siden jeg ikke er med i selve skuespillet, men jaja.

Det var like greit, for det varte lenge, og jeg kom ikke hjem før 17:55... Da jeg fant ut at jeg faktisk hadde glemt husnøkkelen. Ahahahaha... Uff da. Men jeg fant fort ut at jeg hadde internettsignal utenfor døra, og telefonbatteriet var nesten fullt. Så jeg gjorde det eneste logiske: Jeg gikk og kjøpte en kartong iskaffe, satte meg på trappa med mobilen i hånden og ventet... Noe som gikk ille utover de jeg har på snapchat. oops. □_□

Etter en time, som gikk veldig fort, det var i grunn ikke så ukomfortabelt å sitte der utenfor døra, kom vertssøsteren min hjem og låste opp. YAAAAY!

Hadde yasai itame til middag, med is til dessert. Life is good.

En ting som er litt merkelig er at jeg lever på sukker halvparten av tiden, men allikevel faller kiloene av som løvetannfrø. Jeg tror jeg må se litt nærmere på hvorfor det skjer, for det går kanskje litt for fort ned... o_o

Det er snart midnatt her, så med det sier jeg takk for i dag. Men la meg dele noen av dagen snapchat hendelser med deg! :D

Jeg burde åpenbart ikke ha lov til å ha snapchat... -_-

Det værste er at jeg sendte masse... Jeg lagret bare de jeg faktisk tegnet på. :p

Menjaja, da sier jeg godnatt. ^^

Etter tyfonen...

S fra i gr og ut halve dagen i dag har det vrt full tyfon. Det er den 4. tyfonen jeg har hrt om, og den 2. som treffer rett p. I gr var det typisk regnvrsdag, virket ikke s ille, men i dag kunne man ikke g ut dra en gang!

I gr var det litt stress med tanke p at jeg ikke visste om det kom til vre skole i dag eller ikke. Jeg stresset med det i omtrent 10 minutter fr jeg fant ut at ingen andre visste det heller. Oh, ok. Men de fleste sa at jeg kunne like greit g ut ifra at det ikke var noen skole, s jeg gjorde akkurat det.

Klokka 06:17, nyaktig, jeg sjekket klokka da, ringte lreren min og sa at jeg hadde fri fra skolen, s dagen startet i grunn flott! Jeg hadde tenkt til sove skikkelig lenge, men det viste seg vre umulig, fordi lyden av vinden og regnet brket skikkelig. Det var ogs en bil som kjrte rundt og ba folk holde seg innendrs rundt den vrste perioden.

Vi brukte hele dagen p rydde, som er akkurat like spennende som det hres ut, og jeg fant ut, til min skrekk, at det er et edderkopprede under skrivebordet mitt. Og ikke bare vanlige edderkopper, neida, det er selvflgelig snne som hopper. Jeg har vanligvis ikke s store problemer med edderkopper, men det er noe med nr de bare hopper fra bordflate og opp p veggen og tilbake igjen som bare... Nei. Nope. Brenn de, sier jeg, brenn de. ... Eller spray de med insektspray, som vi gjorde.

Tror klokka var rundt 2 om dagen da det vrste endelig tok slutt, og det gikk ikke lang tid fr det klarnet opp helt og det ble solskinn! Og siden vertsmor jobber p universitet og bde jeg og Yumi hadde skolefri, bestemte vi oss for dra ut. Og det var nesten folketomt, og det er frste gangen jeg har sett det s lenge jeg har bodd her! Selv p regnvrsdager kan man vre sikker p at Komachi-dori er stappfull av folk. Det var et fint avbrekk!

Mens vi gikk var det lett se at mange butikker hadde det ille. Vi bestemte oss for dra til Starbucks, siden den mest sannsynligvis var pen, og p vegen s vi en butikk hvor de mtte ta ut teppet som l p gulvet fordi det hadde regnet inn. o.o

S dro vi p Starbucks, noe jeg har funnet ut at jeg gjr ganske ofte uten tenke p det, og det er litt merkelig, for ingenting der er spesielt godt. Det er bare en snn naturlig ting nr man drar hjem med folk og ikke vil si hade, og siden det er Starbucks p stasjonen, s gr vi ofte dit. Men det er den i Ofuna, denne gangen var det den rett utenfor Kamakura stasjon, som nettopp har blitt oppusset. S vi drakk kaffe og spiste lunsj, om cinnamon roll telles som lunsj, hvem vet. Har funnet ut at av alle tingene de har liker jeg White Mocha mest. Det smaker sjokolademelk med kaffe, i grunn, som passer meg utmerket. ^_^

Etter det handlet vi inne p Tokyuu Store, som er et digert trn med forskjellige butikker, det er for eksempel to dagligvare butikker, en brillebutikk, en klesbutikk eller to, og som vanlig er verste etasje Daiso, som det ogs er p veldig mange andre slike sentre. I dag handlet vi bare dagligvarer.

Her er et bilde av Kamakura etter at tyfonen tok slutt!

Vi skulle ogs egentlig til en "crafts shop", men den var stengt, s vi dro p en bokbutikk istedet, hvor jeg har vrt mange ganger. Jeg liker tegne og skrive, s billige office supplies er en av tingene jeg mest sannsynligvis kommer til hamstre fr jeg drar...

Da vi var p veg hjem, gikk vi forbi au shop, som er et mobilseleskap, og det s ut som om de virkelig hadde gtt gjennom en del med tyfonen. Alle mblene og det sto utenfor mens de prvde f ut alt vannet som var inne. Uff...

Vi gikk s inn i en handklebutikk, hvor de selger handkler fra Frankrike elns... Vet ikke p hvilken mte handkler fra Frankrike er bedre enn vanlige handkler, men... Jaja. De selger ogs ananasting, som ice candy og juice. Litt av en blanding. De har ogs en vask inne, s du kan teste handkler. Det er ganske fancy, om du spr meg.

Bare se p den vasken. Den er fabulous.

Det vrste med alt dette er at det faktisk er enda en stor tyfon p veg akkurat n, som kommer til treffe om omtrent en uke. Men det blir p tirsdag, s mer skolefri, forhpentligvis!

Komachi-dori~ Er s glad for at jeg fikk vertsfamilie akkurat her! :D

Da vi kom hjem bestemte jeg meg for finne ut hvor mange kanji jeg kan, for hvorfor ikke, og jeg kan faktisk nyaktig 314 kanji, som overrasket meg litt. (Det er bare det at jeg bare kan de ubrukelige som ikke kommer fram i hverdagssituasjoner. TT_TT) Det tok omtrent 2 timer, tror jeg. Jeg kastet bort to timer p telle. -_-

Etter det bestemte vertsmor seg for lre meg lage curry, noe som er veldig lett, fant jeg ut. Basically s kapper man opp en lk i forsovet store biter, s skreller man to poteter (vertsmor ble imponert over hvor flink jeg er til skrelle poteter, #NordmannSkills ), skrelle gulrot, begynne varme lken i en kasserolle til den blir blank, kappe opp resten, ha kjtt oppi sammen med lken til det blir varmt, s slenge opp i resten og ha oppi vann, s la alt koke i 15 minutter fr man har oppi snne currykuber. Woop, s har man Japansk curry! Sleng det opp litt ris, s har man Curry Rice!

S spiste vi, og etter det satt vi og snakket en liten stund, og s gikk jeg for skrive dette, med den lille tiden jeg har til bruke datamaskinen.

I morgen er det skole igjen, men jeg har egentlig bare lette fag. Skal ogs sprre om det er mulig droppe noen fag i morgen, for jeg har allerede hatt alle mattetimene jeg trenger og MER, og de puttet meg so selvflgelig i den smarte klassa hvor vi har R2 matte og greier, og den litt mindre vanskelige, hvor det fortsatt er T-matte for VG2 niv. Jeg hadde P-matte i Norge, og jeg slet med det. ;_; Matte her er tortur. Virkelig.

Jeg har ogs bestemt for bare bli ferdig med level B i Kumon og s legge mer vekt p kanji. Jeg er 100% done med setninger som: "Blomstene blomstret" og "Han gr n ut dra" For man bruker de aldri! Alts, om noen gr ut dra, har du noen gang hrt noen annonsere at det skjer? -_-

Sykdom og mygg, og mygg med sykdom

Jeg er sikker p at en del har ftt med seg all den indirekte klagingen min p vret, og jeg vet jeg ikke er den eneste, har lest det fra MANGE av utvekslingselevene som er her fra Nord Europa: Det er for varmt til vre oktober! Som Silje s fint sa det: "Hvor er hsten!?" I gr var det faktisk hele 29 grader. La meg gjenta: Den 3. oktober var det 29 grader!

Vret gr s opp og ned hele tiden, det er helt logisk ha p varme klr om morgenen og helt logisk dra p stranda senere p dagen. Vel, etter norsk logikk, i Japan slutter folk svmme nr sesongen er over, samme hvor varmt det er. I Norge hopper man i sjen s fort isen er borte og slutter ikke fr det er frost p bakken. Disse temperaturforkjellene tok sin toll p meg, noe jeg var forberedt p og har prvd kledd meg varmt for unng det, men neida, jeg er forskjlet. P fredag s jeg s drlig ut at vertsmor nektet meg ut dra, selv om jeg var hardt innstilt p dra p skolen, etter alt som skjedde forrige gang.

Men ja, etter en liten krangel med vertsmor, ble jeg alts hjemme. Sov bort omtrent hele dagen, vknet igjen nr vertsmor og Yumi kom hjem, spiste litt (gyoza, shumai og salat, typisk men god mat) og snakket litt, fikk medisin og vitamin C pulver med sitronsmak og gikk og la meg igjen. Og herregud s varmt det var. "Jeg var helt delagt." som mamma ville ha sagt. ;p

Vitaminpulver overrasket meg faktisk litt. Jeg har sett det i bde japanske og koreanske serier, bde i drama og variety, men ble fortsatt litt overrasket nr de dro den fram og ba meg spise det. Minnet litt om hockeypulver i tekstur og smakte ekstremt surt. Kommer nok ikke til gjenta den... Men jeg skal passe p kjpe litt som jeg kan ta med til Norge s resten kan prve. Den pakka blir gy pne med familien! Alle de forferdelige tingene jeg har smakt her skal de hjemme f smake ogs. MUHAHAHA *HOST.HOST*

Er fortsatt ikke helt bra, klokka er snart 16 og jeg har ikke spist, tanken p mat gjr meg kvalm. ,_, Hper p at det er bedre i morgen, for jeg SKAL p skolen p mandag. OH, n har jeg en unnskyldning til prve snn munnbind! :o Dette skjer, samme om jeg er frisk eller ikke. (Ser det p den lyse siden, her!)

Var faktisk litt redd nr jeg merket at jeg var syk, for jeg ble nemlig stukket av mygg dagen fr, og ikke en vanlig mygg, men en aedes mygg, som tilfeldigvis holder til rundt skolen, og tilfeldigvis sprer dengue feber, som tilfeldigvis har en utspredning i Japan akkurat n, for frste gang p 70 r. Og jeg hadde tilfeldigvis feber og pusteproblemer, som er HELE 2 MATCHENE SYMPTOMER. Kan tro jeg var bekymret! Men det var jo selvflgelig ikke det, og pusteproblemene merker jeg ikke noe til i dag. Phew!

Jeg burde egentlig ha tenkt langt nok til at jeg begynte bli syk rundt klokka 19 samme dag, og at det sikkert tar lengre tid fr man blir syk etter at man blir smittet, men uansett.

Mens jeg er inne p mygg, s har Japan de ste gr myggene ogs, naturligvis. Og ja, jeg sa ste gr. Nr man sammenligner de gr sine stikk, som jeg vanligvis opplever som et rdt merke som hever seg om man klr p det, men forsvinner om man lar det vre i fre, er stikkene til myggene utenfor skolen helt forferdelige. Vi snakker enorm heving som klr uansett hva man gjr, og som forblir der til man fler seg gal. Er glad det ikke er mygg akkurat i byomrdene... Det samme kan ikke vli sagt om enorme edderkopper, da, uheldigvis. De ser jeg oftere enn jeg hadde nsket. Jeg ser de en gang u uka. Jeg nsker se dem... Vel, aldri. ;_;

Forresten, jeg visste faktisk ikke at det fantes flere typer mygg. Nr jeg tenker over det s er vel det en selvflge, hva slags inesktart fins det ikke flere typer av? Hva slgs art i det hele tatt, for den saks skyld. Oh well, de er hvertfall ikke s ille som knott. DER har vi noe som hever seg og forblir og klr s man vil kappe av hva enn bittet er p. Noe jeg absolutt ikke savner hjemmefra. o.o ... Vi har sikkert forskjellige arter av den ogs... Jeg vedder p at hva enn som holder til gresset der jeg bor er den verste. Om det ikke er det vil jeg ikke vite hva det andre er. -_-

SE P DEN STYGGE SAKEN DER. UGH. D:

Frste store edderkoppen jeg har sett i mitt liv, bortsett fra de i dyrehagen, men de telles ikke. Det er en huntsman spider, og er ikke farlige. Det vil si at man ikke dr om de biter, gjr sikkert fortsatt veldig vondt. ._. Ser disse hele tiden, for det meste lpende vekk. De er redde for mennesker! Stere enn kingelor, sier n jeg. haha :p

Forresten, takk gud for at jeg har smertestillende her, for jeg aner ikke hva jeg skulle ha kjpt. Hmm, burde se om det er mulig g gjennom en "drugstore" butikk senere. Er det noe folk hadde vrt interesserte i se? Overlook over for eksempel dagligvare butikker og snt? :)

200 dager passert, 100 dager igjen, tanker om hjemme?

I dag startet jeg dagen som vanlig, gjorde klar til dra p skolen, og dro helt til bussholderplassen... Hvor jeg fant ut at vi hadde fri i dag. S da bar det hjem, og jeg har brukt nesten hele dagen p jobbe med de fine bkene jeg har kjpt, og jeg kan n trygt si at det med Kumon arkene er tull. De var hjelpsomme opp til level 2A, men n er jeg p B og har ikke lrt noe som helst nytt. Har n Genki bkene som mange har foresltt, og som jeg n ogs vil foresl. Folkene som lagde den har ogs en bok med kanji, og vil ogs anbefale den boka. Har lrt mer kanji de to siste dagene enn jeg har gjort hele oppholdet, og det sier litt!

Vret er forferdelig i dag, og det er visst en tyfon p veg... Igjen. Det er snn... hva, den tredje? Fjerde? som har kommet i r. Har ikke vrt noe stort, heldigvis. Det har ogs ikke vrt noen strre jordskjelv siden det frste jeg faktisk merket. Men det er VELDIG mange sm i det siste, som er litt bekymringsverdig. Annet enn det, s ingenting. Det er alt av oppdateringer for i dag.

For snakke om noe annet, bestemte jeg meg endelig i dag for se hvor mange dager jeg har vrt her. Sjekket ogs hvor mange dager oppholdet er p og hvor mye som har gtt i samme slengen, bare for bli ekstremt overrasket.

Oppholdet p 10 mneder er 300 dager. Fra og med i dag har 199 dager passert. Det vil si det er 101 igjen. I morgen er det alts nyaktig 100 dager igjen til jeg drar. Om to dager nyaktig 100 dager igjen til jeg er hjemme. Jeg er omtrent nyaktig 2/3 ferdig med hele utvekslingsret, noe som er helt utrolig tenke p.

Jeg m si at i det siste har jeg merket hvor sliten jeg egentlig er. Jeg har glad hele tiden i det siste, ikke misforst, og jeg har absolutt ikke hjemlengsel, men jeg begynner merke at jeg i grunn er litt lei av Japan akkurat n. At jeg har ftt litt nok av det som er se, ftt nok av prve forst, ftt nok av mtte vre der og oppleve ting hver dag.

Det er i grunn ikke en s negativ flelse som det hres ut. Det er bare noe som sitter dypt inne som begynner gnage, som et lite barn som begynner klage p ville hjem og sakte begynner klage hyere.

Det er nok et godt eksempel p det. Et barn som blir med p besk til et hus med andre barn og har lekt hele dagen, og er ikke ferdig med leke heller, men plutselig stiller sprsmlet "nr skal vi hjem?".

Tenker bare det skal bli godt komme hjem til kulturen man har vokst opp med, kunne bli forsttt istedet for mtte forst hele tiden.

Snne sm ting, som at jeg vil g en tur, men jeg vil ikke g en tur her, jeg vil g en tur hjemme. Jeg vil se flere trr, men jeg vil ikke se denne typen trr, jeg vil se et bjrketre. Jeg er sulten, men jeg har ikke lyst p japansk mat, jeg vil ha norsk mat... Eller, ikke mat fra norge, savner ikke frikl s mye at det gjr noe, men heller ting man spiser i norge. Taco, pizza, lasagne, plse og lompe, wok, spaghetti, kebab, kyllingsalat, pommes frites, hjemmelagde hamburgere, grillmat, lapskaus, ja til og med de rare tingene som hres ekle ut, fersk suppe (grnnsaksuppe med klubb) og hne i surst saus... Det ikke mtte tenke p hva som er riktig og galt og hvordan man skal gjre det og det, for det er rutine uansett, du vet det allerede.

Og ikke for klage, eller kanskje litt for klage, men jeg mener det ikke vondt, vertsfamilien min har ikke akkurat veldig variert kosthold. Du har kyllingsuppe en dag, kjtt og yasai itame den neste, nudler med yasai itame den neste, fisk og ris og yasai itame etter det, s curry rice, s snne kalde nudler jeg ikke helt vet hva heter, s oyakodon eller katsudon, s har vi kjtt og yasai itame igjen. Og alt kommer med en bolle med ris og en bolle salat, som bestr av kinakl, agurk, grnn paprika og hvis man er heldig, litt tomat. Hver dag. Og det gr rundt og rundt. Ogs snne spesilanledningsretter som sashimi og sukiyaki, men tar ikke med de av samme grunn til at jeg ikke sier jeg savner julemiddag og fancy restaurantmat. Det er sjeldent.

Har ikke appetitt her i det hele tatt. Har aldri spist mer enn en prosjon, til vanlig. Unntaket er sukiyaki, for skal man frst spise sukiyaki skal man spise masse, for de lager s mye. Det er noe jeg m prve lage hjemme, tror jeg. :p

Men selv om jeg er litt lei, vet jeg at det frste jeg skal tvinge mamma til kjpe nr jeg kommer hjem er riskoker. Vi trenger det. Definitvt. Hadde vi hatt riskoker hadde vi aldri hatt restematsproblemer, man kunne bare ha kokt ris og spist alt med ris. Og selvflgelig har de snn hold varm funksjon, s man slipper tenke p at man kaster bort mat o det blir for mye, man kan bare la det st og spise det dagen etter. Det er fantastisk. #RiskornFrelst

Skal avslutte her med et lite siste: jeg m kaste halvparten av klrne jeg kom hit med. Jeg har kun to brukbare bukser igjen, to t-skjorter og 5 gensere. siden jeg fikk mamma til sende... Saken er bare det at jeg spurte om t-skjorter, og fikk vintergensere istedet. Det er for varmt bruke vintergensere, selv om det er oktober. Det er shorts og t-skjortevr fortsatt. :/ Har kjpt noen smting her og der, og jeg har sett mye fint... Men japanske klr, har jeg funnet ut, er ofte litt for stramme over brystet og rumpa. #thestruggleisreal jeg sliter litt med dette. S langt har ingen lagt merke til at jeg bytter mellom de samme to buksene hele tiden... Tror jeg. <_<

Alt er for stort, men alt er for smtt. TT_TT

Det er nok tidlige tegn p hjemlengsel

Liten oppdatering

Jeg har i grunn ikke s mye nytt snakke om. De tre lange ukene p biblioteket har endelig tatt slutt. I forrige uke hadde jeg og Silje framlegg om Norge, noe alle sier var veldig bra, selv om vi begge i grunn er enig om det ikke akkurat var det beste. Jeg klarte naturligvis faile engelks, stammet og greier. Men det var en litt spesiell opplevelse at hver gang vi sa noe fikk vi DEN reaksjonen, med "OOOOH" og "EEEEEHHHH" og andre utrop. Nr jeg sa unnskyld for at jeg ikke kom til snakke Japansk var det faktisk en eller annen som ropte "It's okay!". Ble litt mindre nervs etter det, men jeg er nervevrak nr det kommer til st p scenen foran folk, og rett fr vi gikk p hadde jeg faktisk lyst til grte.

Dessuten, s funket ikke USB-en til begynne med, og det har blitt ganske vanlig i Norge korruptere filer og andre ting for slippe framlegg eller f mer tid, og Silje s p meg og bare "Hva har du gjort!?" og jeg var sjokkert og svarte "Ingenting!" etter hvert fikk de den til funke. Pfft, anskylde meg for noe s simplistisk... Selv om jeg var en av de frste som prvde den metoden av slippe unna ting, og jeg har gjort det flere ganger i Norge- men nok om det. Det er endelig over! :D

S i dag, som er mandag, hadde vi frste vanlige skoledag p lenge, noe som egentlig var ganske forfriskende. Vi byttet plasser siste time p fredag, s jeg sitter ikke ved kompassfirkanten lenger. N sitter jeg med folk jeg er veldig komfortabel rundt, da, s det er kjempefint! Bortsett fra det med at ogs er komfortable rundt meg, noe som gr utover my personal space. I dag satt jeg nesten klemt sammen, og jeg hadde lyst til snakke med hun ned til venstre hjrne, men det viste seg nesten umulig snu seg. For ikke snakke om den gigantiske tennisbagen til han som sitter bak meg, som alltid ender opp meg falle framover, s hele venstresiden min er blokkert. ;_;

Men jaja, det er faktisk bedre enn det forrige stedet jeg satt. N kan jeg snakke mer pent med folk, siden jeg faktisk kjenner de. Sweet Jesus Christ det er deilig. N om jeg bare kan f han bak til slutte med sparke i stolen min, hadde det vrt fantastisk. ._.

Andre nyheter fra forrige uke inkluderer at jeg endelig har blitt med i en klubb. Viser seg at jeg faktisk er ganske flink til finne ting som hjelper folk med svmme fortere, s jeg er n i svmmeklubben en dag i uka for gi tips. Jeg fler meg som svmmeguru her, selv om det jeg forklarer er for det meste snne enkle ting som kommer veldig naturlig nr man svmmer fritt. Stakkars bybarn har nok aldri vrt andre steder en svmmebasseng og havet. DE VISSTE IKKE HVORDAN MAN SVMMER FRAMOVER I SIDEPOSISJON, JFC. p den mten skyter man en halvmeter lenger fram etter man stuper. D: (Jeg skal se etter jobb som svmmelrer, jeg har visst mye tilby som sjbarn.)

Har ogs tenkt til joine kunstklubben. Har sett litt p hva de gjr, og tror kanskje det kan vre noe. I tillegg har jeg blitt med i kor, som er hver sndag fra 09:00 til 12:00, men jeg er bare med fra 10:00, jeg kunne forklart hvorfor, men jeg vet ikke, det bare er snn. Vi har konsert 2. november~ Blir gy! :D

S til ntiden, i dag har vrt hektisk fra begynnelsen. Jeg fant ikke husnkkelen min i dag tidlig, og brukte en evighet p lete uten finne den, og nr det ble sent nok mtte jeg bare la det vre, fant senere ut at den var i pennalet mitt hele tiden, og jeg var selvflgelig sen til toget, s jeg mtte lpe, rakk det ikke og mtte vent 15 fuckings minutter p neste, sto fortsatt p Kamakura stasjon p tidspunktet jeg pleier ta buss, og nr jeg frst kom fram mtte jeg virkelig g fort, for jeg flte at jeg ikke kunne lpe inne p en togstasjon med s mange folk, for rekke den siste bussen som tar deg til skolen uten at du blir sen.

P den positive siden rakk jeg den bussen, p den negative siden har jeg fortsatt kjempevondt i beina.

Jeg har lrt etter mange feil (ikke noe som er s flaut som g til kantina og snu etter at man finner ut at noe er galt, for det ikke er noen der) har jeg lrt aldri ta det for gitt at det er lunsj etter de frste timene, ettersom vi har randome korte dager her og der. Om folk ikke viser noe tegn til g eller dra fram matboks, som de ikke gjorde i dag, vil det si at lunsj er etter tredje time og vi har kortere dag enn vanlig. JEG HAR DA LRT NOEN SMTING! :D

Vi startet med matte, noe jeg har tenkt til gi meg med n, siden jeg har hatt alle timene jeg trenger for godkjent og mer, (hey, usannsynlig, men det er offisielt mottoet mitt at jeg heller vil angre p noe jeg gjorde enn noe jeg lot vre gjre. Som hele utvekslingssaken. Angret jeg? Ja, det gjorde jeg. Om jeg kunne dra tilbake i tiden, hadde jeg gjort det igjen? Ja, mest sannsynligvis hadde jeg nok det.) og jeg fr ikke gjort s mye i de timene uansett. Jeg er i den frste klassa, de smarte, og nr det kommer til matte er jeg p niv med en brdsmule. "Alt du trenger vite for komme deg gjennom ungdomsskolen er at 2+2=2, s gr det bra!" Sa jeg til tremenningen min. Og mamma lo, og det sies at hun fortsatt ler av det med jevne mellomrom den dag i dag. Men det triste er at det er sant. I survived, det gr s bra s. 2+2=2!

S hadde vi Engelsk.

... Stress. Nok sagt.

Etter det var det society, hvor vi hadde gruppearbeid, oppgaven var bestemme hvem vi var enig og uenig med mellom to valgmuligheter... Jeg forsto ikke oppgaven, jeg bare skrev noe og gikk ut ifra at ingen kom til sprre. Tok en risk, og det gikk bra. PHEW. Selv om de aldri spr, selv nr jeg legger masse tanker og gode begrunnelser bak svarene mine. Vi har lignende oppgaver hele tiden. Vi har filosofi, ikke society.

Ogs hadde vi visst halvt seksualundervisning i timer etterp, som var biologi, og de forklarte det med eneggede og toeggede tvillinger, noe jeg er ganske sikker p at jeg har visst siden barneskolen. Seriously, hvor lrte jeg det? Lurer p om det ikke var en dokumentar.

P.S: Alle i familien er evig forvirrede av hvordan jeg kan sitte og se p ting som Extraordinary People, randome dokumentarer om ruiner og Ancient Aliens og syns det er interessant. Jeg vet s mye rart om s mange rare ting, noe til g med vertsfamilien min og klassekameratene mine har pekt ut. S en rrende kortfilm om ei jente med Progeria i health education og jeg hadde sett den fr og var den eneste som faktisk visste hva det var, selv lreren hadde ingen anelse. *poker face* (What was I doing with my life, jfc)

s OC, noe som faktisk er gy, siden lreren i det faget er fra australia. Nest beste engelsklreren p skolen! Den timen gikk fort!

Ogs var det endelig over!

Og noe annet begynte, naturligvis, som ting skal vre.

En ting burde folk vite om meg. Nr jeg er lys vken, er jeg lettere usosial, snakker kun nr jeg blir snakket til. Nr jeg er for det meste vken er jeg stille, og snakker om det er noe jeg vil snakke om. Nr jeg er trtt er jeg dd. Ikke snakk til meg, du fr nok ikke svar. Nr jeg er kjemptrtt er jeg veldig aktiv sosialt, snakker hele tiden med venner og diskuterer ting. Nr jeg er overtrtt er jeg hyper. Jeg kan snakke med hvem som helst som om jeg har kjent de i en evighet, gr med et lite hopp i steget og sier de rareste tingene. Husker polentur, frste natt vi var p hotell i Tyskland og jeg ikke hadde sovet p en evighet, for jeg kan ikke sove p buss, umulig. Ting jeg sa inkluderte "Mai Kristin Lindstad Brubakken, p jakt etter stikkkontakt. Hun har funnet en under skrivebordet. AU!" slo naturligvis hodet i det bordet. Lagde skyggebilder av en fugl, flyttet p armen og det ble en engel. "Se! En engel! Kawkaw!" "Kawkaw?" "Ja, jeg vet ikke hva slags sprk engler snakker, men jeg tviler p at det er norsk. Om du tenker logisk p det, s er de nrmere fuglene enn oss, s det er fullt mulig de snakker fuglesprk." "... Ok..." Den dag i dag er kawkaw en inside joke.

I dag var jeg overtrtt. Jeg, Silje og Chiako dro allikevel til Lumine Wing, frst for finne en bokbutikk. Vi fant den, men ikke boka Silje s etter. Vi fant noen Japansk workbooks for barneskolenivet, tho... 6. klasse er forbi mitt niv. TT_TT

Etter det dro jeg de med inn p en butikk med skrivesaker for kjpe snn fancy, spinnende, mekanisk blyant, som snurrer blyet s man alltid skriver med den skarpe siden. Har tenkt til kjpe snn til alle som del av suvenirpakka mi. Spisepinner, nkkelring, og fancy spinneblyant. Og mer, som jeg ikke kommer til skrive her, i tilfelle en venn leser det. Tviler, siden dette innlegget er langt og jeg har penbare problemer med fokusere p temaene jeg snakker om. Jeg er trtt, ok?

S kjpte vi nye sko, og for frste gang i mitt liv er jeg eier av Converse sko, fant ut at merkesko er billige i Japan, sammenlignet med Norge. Skulle tatt bilde men det er midt p natta og jeg gidder ikke, fr ta en bilderunde senere.

Skoene var veldig ndvendige, siden jeg med suksess har slitt ut to par siden jeg kom hit. Snn er det nr man m g overalt. Vi i Norge er bortskjemte med bil. For frste gang har jeg faktisk motivasjon og lyst til lre og kjre og ta frerkort, s det er positivt.

Etter det dro Silje hjem, og jeg og Chiako dro p Starbucks (som jeg kommer til savne mer enn mine nrmeste venner... no joke) og tok tog hjem sammen.

S var jeg endelig hjemme! Spiste hamburg (Ikke hamburger, hamburg / enorm kjttkake, vanligvis servert med ketchup for some reason) tomato stew til middag, som basically var en kjttkake med utvannet spaghettisaus og potet- og gulrotbiter. Ikke akkurat min favoritt, men hey, food! :D

S er vi her, da. Helt til sist:

Jeg brukte nettopp over 1000 kroner p bker. Silje trenger bok til pugge til JLPT, s bestemte meg for vre grei og bestille for henne, hun betaler meg senere naturligvis, siden jeg har amazon prime og greier ut ret uansett... Og siden jeg frst var der og s p bker... Alle har sagt GENKI bkene er veldig bra, s jeg bestemte meg for prve... Slengte ogs med en ordbok som s veldig bra ut... Men... OVER 1000 kroner... ;_; Jeg trenger puste litt. Hva er den lyden? ... Oh, det er lommeboka mi som grter.

M sende penger hjem n, ellers blir det borte fr jeg fr betalt p lnet... O_O

... Ingen leste s langt, ikke sant? ;_; Om du ser dette: Innrm det, du hoppet ned hit. *JUDGING YOU.*

Forelskelser i Japan

S om du trodde dette kom til handle om mine egne forelskelser... Beklager mtte skuffe deg. Dette innlegget kommer til handle mer om andres forelskelser, for ikke snakke om de jeg vet at er forelsket i meg. Du sitter n sikkert og tenker "Pfft, det fins da ingen som er forelsket i deg!"

MEN DEN LILLE HAUGEN MED KJRLIGHETSBREV JEG HAR FORTELLER MEG AT JO, DET ER FAKTISK MULIG.

Frst av alt, la oss diskutere hvordan det med bli sammen og alt det funker i Norge. Vanligvis, er det ganske penbart nr en person er interessert. En av partene tar vanligvis initiativ til bli mer kjent, s gr det litt tid med masse flrting og alt snn og vips, s har man et par. (Som ofte ender opp med sl opp en mned eller mindre senere, men vi ser bort fra det.)

I Japan, derimot, s er det ikke s lett. Jeg tror kanskje det er s lett i Norge fordi folk ikke er sjenerte, spesielt ikke gutta. Her, derimot, er folk kjempesjenerte, SPESIELT gutta. Det gr vanligvis med at de begynner veldig forsiktig med stirre og kanskje, om du er heldig, si hallo. Vel, vi har ogs de som legger igjen sm hint her og der, men det er veldig sjeldent.

I mitt tilfelle, har jeg ftt hele 9 kjrlighetsbrev til dags dato, som jeg vanligvis finner under pulten min og noen ganger i skapet, som jeg ikke har ls p. For hvem i huleste har lyst til stjele skolebker og gymsko. (Noen har faktisk tatt Health Education boka mi, tho... Men jeg trenger den ikke uansett, s meh.)

Problemet med disse brevene er at jeg har ikke peiling p hvem de er fra. De er nemlig ikke signert. Et av de er til og med p Japansk, s det er mulig det bare er notater fra fysikktimene med et hjerte p, det kommer jeg aldri til vite. For gi noen eksempler:

"Hello. I think you're cute. I want to talk to you, but I do not speak good English. I hope I get the chance to."

"Your eyes are very pretty. I want to look into your eyes. Would you look back?" (JEG VIL VITE HVEM DETTE ER ASDFGHJKL @_@)

"I like you. :)"

"I like you much <3"

"Hello! I like you... <3"

"I like you" (hjerteformet lapp og rd penn med rde stjerner p baksiden, effort omg)

"you are pretty. beautiful. kind. wondaful. amasin. I will talk one day." (Dying bc I'm wondaful and amasin.)

"Me again. 3... I said hello to you, and you smile and said hi~! I'm so happy. :D" (Jeg har faktisk en anelse hvem dette kan vre. ;) Men hvilke av de andre skrev han? Hakke peiling, hndkskriftene dems er helt like. Kan vre to av I like you'ene eller de to frste. Har tenkt p at de to frste kan vre samme person. Om det er det tror jeg at jeg dr, for jeg er ganske sikker p at jeg vet hvem den siste er. Vel ikke 100% men kind of?)

Ogs den siste klarer jeg ikke skrive inn her. :( Jeg vet ikke hva det str, kanji er ikke mitt sterkeste subjekt. Skal se om jeg for noen til oversette, haha. ;)

S dette er snn lappene ser ut, og forresten, hva er saken med brette de p rare mter!? o.o Og ALT er skrevet p Loose Leaf. That's Japan for you.

Annet enn disse, s merker man som regel hvem det er som stirrer p en hele tiden. Eller forresten, det kan vre fordi de syns man er rar... Glem den. <_<

Det fins ogs de som gjr sm ting som man aldri vet hvordan man skal lese, siden det alltids kan vre at de bare syns du er koselig eller at de ikke liker personen som sitter i den andre retningen, men han som sitter foran meg sitter alltid snn til siden og s nrme pulten min som mulig, og han som sitter til hyre kommer alltid nrmere, cm by cm. Men som sagt, jeg snakker mye med begge, s jeg har ingen anelse. o.o (Det er sykt lett finne ut hvem disse to er, jeg vet jeg har nevnt navnene dems lenger bak i logghistorien)

OGS HAR VI EN SNN VELDIG MULIG ST HISTORIE P GANG, siden en i klassen til Silje, la oss ikke nevne hvem, siden ingen vet det helt sikkert enn, VIRKER som han liker henne. Hun er den eneste han oppfrer seg akkurat snn mot! Mot meg s oppfrer han seg som en fetter av noe slag. (OOOH HINT DET ER NOEN JEG FAKTISK KJENNER :O)

Skal ikke snakke s mye om det, hun for snakke om det selv, men ville nevne det! ;)

S er sprsmlet: Har jeg noen jeg liker?

Ja, det har jeg faktisk! Vel, ikke snn ordentlig "OMG SE HAN PUSTER, NOE S VAKKERT" liker, litt mer snn person som er interessant uten at det ndvendigvis er noen flelser involvert. Og det er flere av de. Og jeg har naturligvis fantomflelser for duden som skrev lappen om yne. MAKES MY HEART BEAT, YO.

... Jeg hper ingen av mine japanske venner noen gang finner denne bloggen og finner ut hva som str her, det hadde vrt forferdelig. <_< >_>

Jeg tror det var alt jeg ville f fram. Jeg kunne sikkert snakket om dette temaet i en evighet, men med tanke p at jeg ikke klarer vre seris her tror jeg ikke det kommer til vre ndvendig. :) Neste innlegg om... I dunno, 2 uker eller mer, om det fortsetter snn det har gtt. -_-

Ny utvekslingselev og hvordan det gr!

S p slutten av forrige innlegg fortalte jeg at det kommer en ny utvekslingselev til skolen jeg gr p, som ogs kommer fra Norge. Det at vi begge kommer fra Norge er faktisk helt tilfeldig, og er bare mulig fordi vi ikke er med samme utvekslingsorganisasjon, siden jeg er med YFU og hun er med AFS.

S her er da jeg til venstre og Silje til hyre. :D

Forresten, kan vi snakke om at mamma sin reaksjon til dette bildet var: "1. pri nr du kommer hjem, til specsavers f briller som kanskje passer litt bedre til ditt nye ansikt :) Ikke at de er fle eller noe snt, bare litt store :)" Og vi alle vet at dette er mammasprk for "JFC hva har skjedd med fjeset ditt? Brillene dine ser plutselig forferdelige ut. o.o" Selv om jeg er enig, men fortsatt. DE ER MERKEBRILLER. DE VAR DYRE. DE SKULLE LIKSOM VARE LENGE. ;_;

S det har gtt en uke siden Silje kom hit, og vi kommer veldig godt overens. Har prvd gjre mitt for introdusere henne til s mange folk som mulig, og det virker som hun trives. (Hun gr i A, den klassen jeg kjenner minst folk i, og de jeg kjenner er enten de som snakker engelsk eller raringene fra fotballklubben. -_-)

Vi har vrt p biblioteket hele uka for lage en presentasjon om Norge som vi skal vise for klassen. Yay... Som jeg forresten fortsatt m gjre ferdig powerpointen for. Skal gjre det med en gang jeg er ferdig med alle oppdateringene her. :p

For lese mer om Silje sin utveksling og hvordan det gikk nr vi dro p bunkasai i Yokosuka kan du klikke HER! :)

S skolen er vel egentlig ikke som vanlig, selv om den ogs er som vanlig. Alts, jeg drar fortsatt til skolen og er der, og drar hjem nr den er ferdig, men vi har ikke ordentlig skole, har ikke hatt det p 2 uker, og neste uke blir det samme... Som betyr at jeg er stuck p biblioteket. Jeg kunne gjort s mye med tiden min om jeg ikke mtte sitte der, s jeg syns det er litt teit. Kunne hatt fri istedet, syns jeg.

Men det er jo gy, og vi har ftt snakket en del, og n vet jeg om et tema som virkelig burde ha sitt eget innlegg, men som jeg egentlig har glemt litt bort, og at det er litt flaut og alt det... Men det er p tide bringe det ut i lyset.

Tune in to neste innlegg: Forelskelser i Japan!

Les mer i arkivet Januar 2015 Desember 2014 November 2014
hits